Artikkelen inngår i serien om

Samfunnsøkonomi

Samfunnsøkonomi
Generelle kategorier

Mikroøkonomi  · Makroøkonomi
Økonomisk idehistorie
Heterodoks økonomi

Metoder

Matematikk  · Statistikk
Økonometri
Spillteori  · Eksperimenter

Emner

Monetær økonomi
Internasjonal økonomi
Finansiell økonomi
Offentlig økonomi
Helse  · Utdanning  · Velferd
Arbeidsmarked  · Demografi
Jus og økonomi
Næringsøkonomi
Økonomisk historie
Utviklingsøkonomi  · Vekst
Økonomiske systemer
Ressursøkonomi
Miljøøkonomi
Urban  · Rural

Lister

Tidsskrifter
Nobelprisvinnere

Atferdsøkonomi (engelsk behavioral economics) er en vitenskap som studerer hvordan individer foretar økonomiske beslutninger i praksis. Fagfeltet er en krysning av psykologi og mikroøkonomi. Ved bruk av eksperimentell metode, utfordrer atferdsøkonomien standard økonomisk teori, som antar at et individ er fullkomment rasjonelt, har ubegrenset selvkontroll og er utelukkende egeninteressert.

En tidlig pioner i fagfeltet var Herbert Simons forskning på beslutningsteori og begrenset rasjonalitet. Faget fikk større oppmerksomhet da psykologen Daniel Kahneman fikk Nobels minnepris i økonomi i 2002 for forskning han hadde gjort på 90-tallet sammen med Amos Tversky.

Ettersom faget har praktisk anvendelse i markedsføring, salg og investeringer, har populærvitenskapelige og selvhjelpsbøker om faget oppnådd relativt høye salgstall til fagbøker å være. Blant de mestselgende forfattere innen atferdsøkonomi er den israelske psykologen Dan Ariely. I 2008 utgav Richard H. Thaler og Cass R. Sunstein den bestselgende boka Nudge, som forsøkte å omsette innsikter fra atferdsøkonomien til praktiske tips for å påvirke folk til å foreta mer rasjonelle beslutninger ved hjelp av «dulting».[1] Denne formen for anvendt atferdsøkonomi ble omtalt som «mykpaternalisme» fordi den gav oppskrift for hvordan myndigheter effektivt kan påvirke innbyggernes valg uten bruk av tvangsmidler som lovregulering eller skatter.[2] I Storbritannia ble det etablert en egen atferdsøkonomisk senter direkte underlagt statsministerens kontor.[trenger referanse]

En annen årsak til at faget har hatt et oppsving er at siste finanskrise til en viss grad har diskreditert teorier som bygger på markedseffisiens og rasjonelle aktører, slik at mange økonomer har forsøkt å forbedre modellene sine ved hjelp av psykologiske teorier.

Referanser rediger

  1. ^ Richard H. Thaler og Cass R. Sunstein Nudge: Improving Decisions about Health, Wealth, and Happiness
  2. ^ Cass R. Sunstein Nudging: A Very Short Guide

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger