Astrid Tryggvesdatter
Astrid (trolig født en gang mellom 960 og 980 – dødsåret er ukjent) ble om lag 996[2] gift med Erling Skjalgsson (død i 1027 eller 1028).
| Astrid Tryggvesdatter | |||
|---|---|---|---|
| Ektefelle | Erling Skjalgsson | ||
| Far | Tryggve Olavsson | ||
| Mor | NN[1] | ||
| Søsken | Olav Tryggvason Ingeborg Tryggvasdotter | ||
| Barn | Ragnhild Erlingsdottir av Sola[1] | ||
Astrids slekt rediger
Astrid var søster av Olav Tryggvason og Ingeborg Tryggvesdatter.[3]
Olav Tryggvason skal ha vært sønn av Tryggve Olavsson fra Viken eller Romerike og Astrid Eiriksdatter fra «Oprekstad»[3], muligens identisk med gården Obrestad i Hå, Rogaland. Astrid er ikke omtalt i kildene med farsnavn, og vi vet ikke om Olav og Astrid hadde begge foreldrene felles. Noen historikere mener de var halvsøsken.[2] I Snorres kongesagaer står det at kong Tryggve og Astrid Eiriksdatter hadde døtrene Ingebjørg og Astrid sammen.[4]
Giftermål og bryllup rediger
Da Olav Tryggvason ble konge i Norge var det viktig å holde seg inne med en høvding som Erling Skjalgsson. En måte å gjøre det på var å binde ættene sammen ved hjelp av ekteskap. Erling Skjalgsson var en mektig herse.[5] Han kan ha vært sønn av Torolv Skjalg.
Snorre forteller[5] at Olav Tryggvason om lag 995 dro til Gulatinget for å bli hyllet som konge. Kongen sa: «Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?» Da sa Olmod: «Det var for det første at du ville gifte Astrid, søster di, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av.» Olav sa ja, men Astrid sa ja først etter sterkt press fra broren. Snorre lar henne få en hendig replikk før hun gir etter:
- «Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster,» sa hun, «når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte.»[5]
Det er uvisst hvor mye av dette som er dikting og hvor mye som er riktig. Få historikere tillegger Heimskringla stor kildeverdi i denne perioden.
Erling og Astrid holdt bryllup muligens sommeren 996. Det var ikke uvanlig at jenter ble giftet bort i 15-årsalderen, men hun kan også ha vært eldre om familien ikke hadde funnet en god kandidat tidigere.
Barn rediger
Til tross for at Astrid ikke var helt begeistret for giftemålet innledningsvis fikk hun og Erling mange barn. Fagrskinna forteller at Erling hadde sønner, mens Snorre mente at Erling hadde barna som er listet nedenfor[6], men vi vet ikke om det er rett og om de i såfall var sammen med Astrid. Vi vet ikke når barna er født.
- Aslak Erlingsson, gift med Sigrid Sveinsdatter, datteren av Ladejarlen Svein jarl
- Skjalg Erlingsson (død 10. august 1062)
- Sigurd Erlingsson
- Lodin Erlingsson
- Tore Erlingsson
- Ragnhild Erlingsdatter
Det har også blitt hevdet at Astrid og Erlings datter het Astrid, ble kalt Astrid hin ubårne, og ifølge Arnmødlingatalet (som er et tillegg til Fagrskinna) var gift med Torberg Arnessøn av stormannsætten Arnmødlingene.[7]
Andre har hevdet at Erling hadde datteren Ragnhild fra et tidligere ekteskap.[trenger referanse]
Ettermæle rediger
Etter bryllupet er ikke Astrid omtalt mer. Vi vet ikke når hun døde.
Referanser rediger
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Fyllingsnes, Frode (2000). Karmøys historie. Med de tusen hjem : middelalderen. Karmøy kommune. s. 45. ISBN 8278590079. «Under et forlik mellom Olav (Tryggvason) og vestlendingene på Gulatinget i 996 kom det i stand giftermål mellom Erling Skjalgsson og Olavs halvsøster, Astrid, og ifølge Snorre skulle Erling rå for landet mellom Lindesnes og Sognesjøen på samme vilkår som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine.»
- ^ a b Krag, Claus (1995). Vikingtid og rikssamling : 800-1130. Aschehoug. s. 102, 144. ISBN 8203220134. «(s. 102:) Denne tilknytningen ble forsterket da Olav (Tryggvason) giftet bort søsteren, som også het Astrid, til Erling Skjalgsson på Sola. (s. 144:) Olav (Haraldsson) klarte ikke å knytte til seg det mektige aristokratiet langs kysten på samme måte, slik Olav Tryggvason hadde gjort da han fikk sin søster gift med Erling Skjalgsson.»
- ^ Snorri Sturluson (1942). Snorres kongesagaer. Oslo: Gyldendal. s. 137. «Astrid og kong Tryggve hadde døtrene Ingebjørg og Astrid.»
- ^ a b c Snorri Sturluson (1942). Snorres kongesagaer. Oslo: Gyldendal. s. 140.
- ^ Snorri Sturluson (1942). Snorres kongesagaer. Oslo: Gyldendal. s. 184. «Dette er barna til Erling og Astrid: Aslak, Skjalg, Sigurd, Lodin, Tore og Ragnhild som var gift med Torberg Arnesson.»
- ^ «Arnmødlingene». I balansepunktet : Sunnmøres eldste historie. Sunnmørsposten forlag. 1994. s. 59. ISBN 8291450005. «Torberg Arnessøn var gift med Astrid hin ubårne, en datter av Erling på Sole og Astrid Tryggvesdatter, Olaf Tryggvassons søster.»