Aslaug Vaa
Aslaug Vaa (født 25. august 1889 i Telemark, død 28. november 1965 i Oslo) var en norsk forfatter. Hun var storesøster til billedhoggeren og maleren Dyre Vaa, gift med psykologen og filologen Ola Raknes, mor til billedhoggeren Anne Raknes og lyrikeren Magli Elster og mormor til Jon Elster. Hun var tremenning til Eivind Groven og Tarjei Vesaas.
| Aslaug Vaa | |||
|---|---|---|---|
_(15252253971)_(cropped).jpg) | |||
| Født | 25. aug. 1889[1][2] Vinje (Norge)[3] | ||
| Død | 28. nov. 1965[1][2] (76 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent | ||
| Ektefelle | Ola Raknes (1911–1938)[3] | ||
| Søsken | Dyre Vaa | ||
| Barn | Magli Elster Anne Raknes Tora Raknes | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[4] | ||
| Språk | Nynorsk | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Aslaug Vaa ble født på fjellgården Nystog i Rauland. Da hun var fire år gammel flyttet familien til Kviteseid der hun ble boende fram til studietiden. Hun vokste opp i et miljø der gamle norske kulturtradisjoner ble holdt høyt i hevd. Begge foreldrene hadde gått på folkehøyskole, og den hjemlige kulturen kom til å prege Vaas forfatterskap sterkt.
Etter å ha tatt middelskoleeksamen 1905 og arbeidet et halvt år som lærer begynte hun på latinlinjen ved Aars og Voss' skole i Kristiania og tok examen artium 1909. Hun studerte fransk litteratur og kunsthistorie ved universitet i Paris (to ganger) og teaterhistorie ved Universitetet i Berlin. Deretter arbeidet hun en tid som lærer og journalist, blant annet i nynorskbladet Den 17de Mai.
Lyriker, forfatter rediger
Hun debuterte som lyriker i 1934, 45 år gammel. Den første diktsamlingen het Nord i leite. Hun skrev også skuespill.Dessuten oversatte hun bøker til nynorsk, blant anna Jungel-boki. For den oversettelsen fikk hun Melsom-prisen i 1935.
Med de eksperimentelle skuespillene Steinguden, Tjugendagen, Munkeklokka og Honningfuglen og leoparden var Aslaug Vaa med på å fornye norsk dramatikk. I det andre og tredje tegnes det stiliserte bilder fra bygdemiljø, med fargerike personer og livfull handling. Begge har mange lyriske partier som senere inngikk som separate dikt i hennes samlinger. Det siste er skrevet under inspirasjon av et opphold i Angola og bygger på afrikanske myter og legender. Motivet er møtet mellom en eldgammel stammekultur og moderne europeiske livsformer.
Hun fikk Statens kunstnerlønn fra 1955. Hennes dikt ble ofte fremført i Ønskediktet på NRK, særlig So rodde dei fjordan. I 1963 ble hun den første som mottok Ønskediktprisen.
Vaa var blant forfatterne som meldte seg ut av Den norske Forfatterforening, for å slutte seg til Forfatterforeningen av 1952, i protest mot samnorskpolitikken.
Skinnvengbrev var det første av hennes dikt som ble tonesatt. Komponisten var Harald Lie. Siden er Skinnvengbrev og flere av hennes øvrige dikt tonesatt av Geirr Tveitt. Skuespilleren og sangeren Tone Ringen har også laget melodi til flere av Aslaug Vaas dikt.
I 2001 tonesatte og fremførte Odd Nordstoga og Øyonn Groven Myhren bestillingsverket Nivelkinn, basert på Aslaug Vaas diktsyklus av samme navn fra Nord i leite på Telemarksfestivalen. Oppføringen ble tatt opp og utgitt på plate, og vant Spellemannprisen 2002 i klassen for Folkemusikk.
Bibliografi rediger
- 1934 Nord i leite, lyrikksamling
- 1935 Skuggen og strendan, lyrikksamling
- 1936 Villarkonn, lyrikksamling
- 1938 Steinguden, skuespill
- 1939 På vegakanten, lyrikksamling
- 1947 Fotefár, lyrikksamling
- 1947 Tjugendagen, skuespill
- 1954 Skjenkarsveinens visur, lyrikksamling
- 1963 Bustader, lyrikksamling
- 1964 Dikt i utval, lyrikksamling
- 1965 Honningfuglen og leoparden, skuespill
- 1966 Munkeklokka, skuespill
- 1989 Dikt i samling
- 1999 Og ordet var..., etterlatte dikt
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, verkets språk bokmål, Store norske leksikon-ID Aslaug_Vaa, besøkt 18. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 27607, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, verkets språk bokmål, Norsk biografisk leksikon ID Aslaug_Vaa, besøkt 18. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 21. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Dagbladets forfatterside Arkivert 23. februar 2002 hos Wayback Machine.
- Om Nivelkinn på Odd Nordstogas hjemmeside
Bok om Aslaug Vaa rediger
- Leif Mæhle (2001). «Fann eg dei stigar…» Vandringar i Aslaug Vaas dikting. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-18440-5.
Eksterne lenker rediger
- (no) Aslaug Vaa hos Nationaltheatret
- (no) Aslaug Vaa hos Sceneweb
- (no) Opptak av intervju med Aslaug Vaa
- (no) Digitaliserte bøker av Aslaug Vaa hos Nasjonalbiblioteket.
- (no) Frå Telemark til Wisconsin – Om å omsette ord om kjærleik 130-årsjubileum for Aslaug Vaa (1889 – 1965) - Artikkel av Kari Anne Bye NTNU Universitetsbiblioteket