Aslak Brekke
Aslak Brekke (1901–1978) var en framtredende kveder og folkesanger fra Vinje i Telemark.
| Aslak Brekke | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. okt. 1901[1] | ||
| Død | 13. feb. 1978[1] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sanger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vinje[1] | ||
Aslak Brekke var kjent som en mester i å synge bygdeviser og ta seg et stev, og hadde en stor formidlingsevne. Han var i mange år postbud i Vinje, og kunne ofte høres lang vei når han kom syklende med postveska si. Eivind Grovens kone Ragna husket hvordan Aslak kom til Groven en sommerdag i 1927:
Alle ble plassert rundt langbordet til frokost, og Aslak, som var i perlehumør, begynte å synge. Han sang og sang, og sang og sang. Time kom og time gikk. Innimellom kom ny mat på bordet. Mellom mannfolkene var det ingen som reiste seg fra bordet før klokken fire. Tonen var opprømt og lystig, og Aslak avsluttet sin konsert med denne lystige stubben: «Gamal og grå, so vidt'n kunne gå».
Repertoaret hans var umåtelig stort, og i ungdommen sugde han til seg viser hvor han fór. Han var en barndomsvenn av Eivind Groven, og opptrådte i NRK alt i 1935. Brekke var den første folkesangeren som var å høre på norsk radio, og lytterreaksjonene i Oslo var blandede. Groven noterte:
Brekke song aldeles fullkome. Endå synte det seg at folk ringde opp kringastinga og klaga. Det er folk som ikkje enno hev lært å skyna den ekte gamle norske songmåta. Eg noterer dette som eit prov på kor absolutt ein viss mentalitet her i hovudstaden er utestengd frå norsk kjensle.
I 1938 gjorde Aslak Brekke et unikt opptak av visa Ståle Storli med Eivind Grovens reinstemte harmonium.[2] Han opptrådte også på den store konserten holdt i Universitetets Aula høsten 1945. Aslak Brekke hadde et særpreget alderdommelig foredrag og sang med lys tenor. Han sa selv han mer fortalte enn direkte sang visene sine, og fulgte ofte pulsen med fottramp.
Aslak Brekke sang jevnlig inn for Norsk rikskringkasting helt opp i 1960-årene, og stoffet etter ham er i dag av uvurderlig verdi for kvedere, spesielt dem fra Telemark. Han var også med i NRK Fjernsynets programserie På rundreise, i episoden fra Fyresdal som ble sendt 14. mars 1967. Der fremførte Brekke visa Gufse-guten (uttales Gofse-goten på Vinjedialekt).[3]
Da Eivind Groven var i Telemark for siste gang, fikk han også anledning til å hilse på Aslak Brekke en siste gang. Groven var da sterkt preget av Parkinsons sykdom, og Aslak Brekke hilste ham slik: «Nei, er det Eivind! Er du enno blant dei livandes tal?» De fikk en kveld sammen på Groven, der begge mintes og sang gamle stev og stubber fra barneåra.
Publikasjoner rediger
Boka Aslak Brekke og visune hans kom ut i 1983, utgitt Norsk Folkeminnelag.
Referanser rediger
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Aslak Brekke»[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.notam02.no/renstemming/musikk.html
- ^ «På rundreise - Vi stopper i Fyresdal, Telemark». nrk.no. 14. mars 1968. Besøkt 12. mars 2022.