Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon
Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon (kort Store norske leksikon, forkortet SNL) var en generell encyklopedi som oppstod i 1978, da forlagene Aschehoug og Gyldendal slo sin leksikonvirksomhet sammen som Kunnskapsforlaget. Forlaget definerte verket som et nasjonalleksikon.
| Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon | |||
|---|---|---|---|
 Forsidene på de tre siste utgavene av Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon | |||
| Språk | Bokmål | ||
| Sjanger | Leksikon | ||
| Utgitt | 1978 | ||
| Forlag | Kunnskapsforlaget | ||
Siden 2007 distribueres leksikonet utelukkende i gratis nettutgave. Det blir utgitt av Foreningen Store norske leksikon, og er ikke lenger eid av Kunnskapsforlaget. Store norske leksikon ble på 2000-tallet gradvis omgjort til en stiftelse knyttet til universitetene, med medfinansiering fra Stiftelsen Fritt Ord.
Forløperen til SNL rediger
Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon oppstod i 1978 da forlagene Aschehoug og Gyldendal slo sin leksikonvirksomhet sammen.
Aschehoug hadde tidligere gitt ut Illustreret Norsk Konversationsleksikon / Aschehougs konversasjonsleksikon i fem utgaver mellom 1907 og 1973.[1]Gyldendal Norsk Forlag ga ut det første leksikonet i 1930-årene. Det første Gyldendals Store Konversasjonsleksikon kom først i 1960, og ble gitt ut i tre utgaver fram til 1972.[1]
Leksikonene gav begge forlagene store inntekter, men krevde store innvesteringer knyttet til produksjon og oppdatering. Dette var hovedårsaken til at interessentselskapet Kunnskapsforlaget ble dannet i 1975.[1]
Utgaver rediger
De fire utgavene av leksikonet ble solgt i mer enn 270 000 sett.[1]
Første utgave, 1978–1981 rediger
Utkom i 12 bind med hovedredaktører Olaf Kortner, Preben Munthe og Egil Tveterås.
Leksikonet ble en stor økonomisk suksess og solgte i ca 70 000 eksemplarer.[1]
Det kom ut to supplementsbind i 1984 og 1989.
Andre utgave 1986–1989 rediger
Utkom i 15 bind med hovedredaktører Olaf Kortner, Preben Munthe, Egil Tveterås.
Tredje utgave 1995–1998 rediger
Utkom i 16 bind med hovedredaktør Petter Henriksen.
Fjerde utgave 2005–2007 rediger
Utkom i 16 bind med hovedredaktør Petter Henriksen.
Nedgangen i den kommersielle leksikonbransjen på 1990-tallet rammet Kunnskapsforlaget hardt, og lenge var det tvil om man ville klare å utgi en fjerde papirutgave av leksikonet.[2] Etter at stiftelsen Fritt Ord bevilget ti millioner kroner i 2002[3] kunne man sette igang produksjonen, og forlaget oppga i februar 2006 at man hadde solgt 7 500 sett av leksikonet.
Den fjerde utgaven utkom fra januar 2005 til april 2007 og bestod av 16 bind med tilsammen 12 000 sider og 150 000 artikler 2 000 tabeller, 800 kart og 15 000 illustrasjoner.
Digital versjon rediger
Store norske leksikon ble lansert i nettutgave som en lukket betalingstjeneste i 2000.[4] Den 24. august 2009 ble nettutgaven åpnet og gratis tilgjengelig.
I 2010 overdro Kunnskapsforlaget alle rettigheter til Aschehougs og Gyldendals Store norske leksikon til Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB. Det ble deretter dannet et ideelt selskap, Store norske leksikon AS, som ble omdannet til en forening i 2014. Foreningen er eid av bl.a. alle de norske universitetene.[5]
Kunnskapsforlaget eier altså ikke lenger Store norske leksikon, videre historie er omtalt i artikkelen om nettleksikonet Store norske leksikon.
Referanser rediger
- ^ a b c d e «Historie / Forlaget / Forside – Kunnskapsforlaget». www.kunnskapsforlaget.no. Arkivert fra originalen 23. februar 2016. Besøkt 14. oktober 2015.
- ^ «Store norske leksikons vekst og fall», Dag og Tid, 17. november 2001
- ^ ««Fritt Ord redder Store norske leksikon»». Arkivert fra originalen 21. november 2011. Besøkt 17. februar 2010.
- ^ «Store norske leksikons historie». Foreningen SNL. Besøkt 10. februar 2015.
- ^ «Store norske leksikons historie – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 14. oktober 2015.