Asbest

fibrøse mineraler
Denne artikkelen er om materialet. For artikkelen om den russiske byen se Asbest (by).

Asbest er en gruppe fibrøse mineraler som består av hydrogen-magnesium-silikater. Fibrene har vært kjent siden oldtiden, men i 1985 ble asbest forbudt å bruke i bygninger og installasjoner da asbest kan lede til flere alvorlige sykdommer, for eksempel kreft.[1]

Asbestfibre på muskovitt
Chrysotil asbest
Asbestfibre

Asbest finnes i berggrunnen i Norge, men har aldri vært utvunnet kommersielt. Asbestmaterialer brukt i Norge har i all hovedsak vært importert.[2][3] Nord på Helgelandskysten (blant annet på Meløy og Rødøy) er det funnet keramikk fra steinalderen inneholdende store konsentrasjoner asbest.[4] På Klettan nær Røros ble det brudt noe asbest på 1800-tallet i forbindelse med at Kobberverket begynte utvinning av krom.[5]

Historie rediger

Ordet asbest stammer fra gresk: a(ikke) sbestos («slukkbart») via en latinsk feiltolkning av asbestos («ulesket kalk»).[6][7] Det har sin bakgrunn i egenskapen som gjorde materialet populært til lampeveker, men asbest har vært brukt til andre ting som gravsvøp i oldtidens Egypt, Karl den stores bordduk (ifølge overleveringer kastet han den på peisen for å få den ren). Mineralet finnes mange steder i metamorfe bergarter og i flere varianter.

Anvendelse rediger

Asbest som varmeresistent stoff ble ofte blandet med bindemidler som sement eller limstoffer og valset ut til plater eller matter. Det ble brukt til bremsesko og -klosser, pakninger i motorer og maskiner, rundt glødelegemer i komfyrplater og elektriske ovner, foruten til eternittplater som ble brukt til å kle hus med, både på vegger og tak.

Det ble ansett som svært anvendelig fordi det både var varmeisolerende og brannsikkert, og fibrene var fleksible og sterke, men strekkfaste. Innånding av relativt små mengder asbeststøv av enkelte sorter har vist seg å føre til økt risiko for flere sykdommer, inklusive asbestose (sykdom som skyldes innånding av asbeststøv)[8] og kreft. Mange land har derfor innført forbud mot all bruk av stoffet i byggematerialer og annen bruk som gir risiko for at noen skal bli eksponert for stoffet.

Fjerning av asbest rediger

Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under restaurering skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes skal være innpakket i tett plast.[9]

Historie rediger

Fra gammelt var asbest et så verdifullt materiale at det var forbeholdt overklassen – det var like dyrt som gull. Noen arkeologer hevder at ved brenning av adelige lik, ble de svøpt i asbest for at deres aske ikke skulle bli blandet med annen aske fra selve bålet.[10]

Annen bruk kan ha vært til hellige lamper. Denne bruken vet en om fra historisk tid, så teorien er sannsynlig. I medisinen ser det ut som om asbestfibre ble brukt i salver mot kløe og annen hudirritasjon – noe paradoksalt, siden fibre på hud fremkaller kløe. Det er imidlertid mulig at navnet asbestos også er brukt om et aluminiumsmineral, noe som kunne gi skumle misforståelser.

I de siste to tusen år før vår tidsregning, ble asbest blandet i keramikk[11] produsert i nordre Fenno-Skandinavia, Karelen og Kola. Allerede før 4000 f.Kr fantes det en keramisk tradisjon i nordområdene fra Finland til Sibir, og ca. 2000 f.Kr dukker den første asbest-keramikken opp i Finnmark. Ca 1800 f.Kr hadde den spredt seg til Troms og Nordland, og etterhvert fant man den så langt sør som i Sogn.[12] En forekomst innerst i RecherchefjordenSvalbard ble forsøkt utnyttet 1918-22.

Asbestfibre er myke nok til at de kan veves til tekstil, og asbesttekstiler har vært brukt der varmebestandighet har vært essensielt, som pakninger i forbrenningsmotorer, branndrakter og sveisehansker. Fra midten av 1990-tallet har asbest vært forbudt i biltilbehør, inklusive til reparasjon og tetting av eksoslekkasjer (Gun-Gum). Erstatningsmidlene er fibre av Aramid, Twaron og Kevlar (kjent fra skuddsikre vester).

Den første filtersigaretten på verdensmarkedet var sigarettmerket Kent. Det brukte et asbestfiber i sitt «Mikronite»-filter fra 1952 til 1956.[13]

«Dikkere» var tittelen på håndverkere som «dikket» asbest på plass mellom stein. Norsk Hydro produserte tidligere syre. Før det fantes syrefast stål å oppbevare syren i, reiste Hydro 15-20 meter høye syretårn av rød granitt på sine fabrikkområder, med asbest som tetning mellom steinene.[14]

Referanser rediger

  1. ^ https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/asbest/
  2. ^ Industrimineraler: industrimineraler, naturstein og pukk : produksjon, forbruk, prospektering, forskning, forvaltning og lovgivning : delutredning. Oslo: Universitetsforlaget. 1982. ISBN 8200707547. 
  3. ^ Asbest. Oslo: Arbeidsmiljøsenteret. 1989. ISBN 8273050165. 
  4. ^ Munch, Jens Storm (1962). Boplasser med asbest-keramikk på Helgelandskysten. Tromsø: Tromsø museum. 
  5. ^ Gjestland, Truls (1995). Gruvedrifta i Rauhåmmåren og Feragen. [Røros]: Olavsgruvas venner. 
  6. ^ Bostock, John & Riley, H. T. (overs.) (1856): «Asbestinon» i: The Natural History of Pliny. Vol. IV. London: Henry G. Bohn. s. 137.
  7. ^ «asbestos» i: Online Etymology Dictionary
  8. ^ NHI.no: Hva er asbestose? Arkivert 27. november 2010 hos Wayback Machine.
  9. ^ https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/asbest/
  10. ^ Barbalace, Roberta C. (2004): A Brief History of Asbestos Use and Associated Health Risks
  11. ^ «Bilde av keramikk magret med asbesttråder». Arkivert fra originalen 5. august 2009. Besøkt 21. august 2009. 
  12. ^ Oppvang, Janne: Asbestkeramikk fra Slettnes, Finnmark - Typologi, teknologi og bruk (PDF), Mastergradsoppgave i arkeologi ved UiT
  13. ^ «Cigarette Filter Danger» i: Snopes.com.
  14. ^ Nielsen, Alf (2007): Jeg var Rinnans fange, forlaget Orion, Oslo, ISBN 978-82-458-0837-7

Eksterne lenker rediger