Arumenere (gresk: (Kutzo-)vlachos; slavisk: tsintsar; albansk ciobani; rumensk aromâni) er folkegruppe på Balkan. Arumenere finnes idag i det nordlige Hellas, Makedonia, Albania, Bulgaria og Dobrudsja i Romania, det siste i diaspora.

Kart som utbredelse av fire balkanromanske folkegrupper. Arumensk markert med mørk rosa.
Arumensk folkefest i Voskopojë

Språk og kultur rediger

Folkegruppens språk er arumensk og tales i dag av anslagsvis 250 000 mennesker [1]

Arumenerne tilhører vanligvis den ortodokse kirken. I Albania er de som de fleste andre konfesjonsløse. Det finnes få utelukkende arumenske bosettinger. Medlemmene av denne etniske gruppen lever derfor spredt utover store deler av sørøsteuropa i større eller mindre språkøyer i tett kontakt med naboer av annen etnisitet og språktilhørighet. Av denne grunn er de fleste medlemmene av folkegruppen to- eller flerspråklige. Den største konsentrasjonen av arumensktalende befolkning er i de epirotiske og tessaloniske Pindosfjellene, nordvest i Hellas.

Bortsett fra i Hellas er de nå akseptert som en egen etnisk minoritet.

Historie rediger

Arumenerne spilte en viktig rolle i uavhengighetskrigene på Balkan mot det osmanske riket.

Kjente arumenere rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger