Arthur de Gobineau

fransk diplomat og forfatter

Joseph Arthur Comte de Gobineau (født 14. juli 1816, død 13. oktober 1882) var en fransk aristokrat og romanforfatter som ble kjent eller beryktet for å ha utviklet teorien om den ariske «herrerase» i sin bok Essai sur l'inégalité des races humainesEssay om menneskerasenes ulikhet»),[11] utgitt i to bind i 1853 og 1855. De førte til en egen Gobineau-kult i Tyskland fra den tyske oversettelsen Versuch über die Ungleichheit der Menschenrassen som kom i 1897. Gobineau er sett på som opphavsmann til den moderne raseteori og som et tidlig eksempel forsøk på å begrunne rasisme vitenskapelig (se Rasebiologi). Boken kom engelsk i 1856, i ny oversettelse i 1915, og kommer fortsatt ut på trykk i USA. Gobineau ble en viktig ideolog for nazismens framvekst i mellomkrigstiden, og for nynazismen etter krigen.

Arthur de Gobineau
FødtJoseph Arthur de Gobineau
14. juli 1816[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ville-d'Avray, Hauts-de-Seine
Død13. oktober 1882 (66 år)
Torino, Italia
BeskjeftigelseForfatter, raseideolog, diplomat
Embete
  • Mayor of Trie-Château (1863–1870)
  • Conseiller général de l'Oise (canton of Chaumont-en-Vexin, 1870–1871)
  • minister plenipotentiary (1864–1868)
  • Frankrikes ambassadør til Sverige (1872–1877) Rediger på Wikidata
EktefelleClémence de Gobineau
FarLouis de Gobineau[5]
SøskenBénédicte de Gobineau
BarnChristine de Gobineau[6]
Diane de Guldencrone
NasjonalitetFrankrike[7]
GravlagtCimitero Monumentale di Torino
MorsmålFransk[8]
SpråkFransk[9][10]
UtmerkelserPrix Bordin (1878)
PseudonymAriel des Feux, Ariel Des Feux

Liv og virke rediger

Gobineaus far var en myndighetsperson og en trofast rojalist, og hans mor, Anne-Louise Magdeleine de Gercy, var datteren av en kongelig tjenestemann innenfor skattevesenet. Han var imidlertid ikke adelig og la selv til «comte» (greve) til navnet sitt.[12]

I slutten av Julimonarkiet på første halvdel av 1800-tallet levde Gobineau av å skrive enkle føljetongfortellinger (romans-feuilletons) og bidro med artikler med reaksjonære tidsskrifter. Han ble venn med Alexis de Tocqueville, historiker og samfunnsforsker, og brevvekslet omfattende med ham siden. Rundt 80 brev er bevart.[13][14] Det hjalp ham å skaffe seg en posisjon i den franske utenriksdepartementet mens de Tocqueville var utenriksminister under den andre franske republikk.[15] Gobineau fungerte som diplomat for det andre franske keiserdømme. Innledningsvis var han stasjonert i Persia (dagens Iran) før han var i Brasil og i andre land som Hellas og Sverige, til sammen i rundt 30 år.

Det var i utlandet han utviklet sine teorier om at rase skapte kultur. Han argumenterte at de forskjeller som fantes mellom de tre rasene, «svarte», «hvite» og «gule», var naturlige barrierer, og at «raseblanding» brøt ned disse skillelinjene og førte til kaos. Han klassifiserte ut ifra egne antagelser sørlige Europa, østlige Europa, Midtøsten, Sentral-Asia og nordlige Afrika som «rase-blandet».[16]

Gobineau stilte også spørsmåltegn ved om de svarte og gule raser egentlig tilhørte den samme menneskefamilie som den hvite rase og delte felles opphav. Utdannet verken som teolog eller naturforsker og skrev i tid før evolusjonsteorien var kjent, tok Gobineau Bibelen som et sannhetsvitne og en korrekt framstilling på den menneskelige historie i sin bok Essai sur l'inégalité des races humaines (1853-1855). Dagens kristne forståelse er derimot at alle mennesker deler det samme opphav i Adam og Eva. Gobineau mente derimot at det var ingenting i Bibelen som hevdet at fargete mennesker nedstammer fra samme opphav som hvite.[16][17][18] Den hvite rase var overlegen alle andre raser i å skape en sivilisert kultur og opprettholde en regjering. Den europeiske sivilisasjon representerte det beste av hva som var igjen av oldtidens sivilisasjoner. Hans hovedtese var at den europeiske sivilisasjon blomstret fra Hellas til Roma og germanerne og som hans samtidige kultur kom fra. Dette tilsvarte oldtidens indoeuropeiske kultur, som Gobineau mente var den «ariske» kultur, og besto av keltere, slavere og germanere.[19][20] Senere kom Gobineau til å stramme omfanget av «arier» til kun å bestå av «den tyske rase», la race germanique, og presenterte således en rasistisk teori om at arier, det vil si tyskere, representerte utelukkende positive trekk.[21] Gobineau skrev opprinnelig at, gitt de tidligere tidskurver for sivilisasjonene i Europa, ville den hvite rase bli preget av raseblanding og det ville føre til kaos. Han tilskrev den økonomiske uroen i Frankrike til «raseforurensning». Senere i livet, da de britiske og amerikanske sivilisasjonene ble spredt, og med Tysklands vekst, endret han mening til at den hvite rase ville overleve.

Paradoksalt nok, selv om Gobineau håpet å se europeisk makt spredt, støttet han ikke opprettelsen av kommersielle riker med deres ledsagende multikulturelle miljø, og konkluderte at denne utviklingen innebar en ødeleggelse av «bedre raser». Isteden så den senere periode av 1800-tallets imperialisme som en degenererende prosess i Europa. I henhold til hans egenutviklede teori var de blandede befolkningene i Spania, det meste av Frankrike og Italia, det meste av sørlige Tyskland, det meste av Sveits og Østerrike, og deler av Storbritannia, hadde sin bakgrunn i den historiske utviklingen at de greske, romerske og Det osmanske rike hadde åpnet opp Europa for andre raser. Han mente også at sørlige og vestlige Iran, sørlige Spania og Italia besto av degenererende raser fra raseblanding, og hele nordlige India besto av en gul rase.

Nazisme rediger

Adolf Hitler og nazismen lånte mye av Gobineaus ideologi, skjønt Gobineau selv var ikke utpreget antisemittisk.[22] Gobineau skrev positivt om jødene, inkludert en lang lovprisning i Essai sur l'inégalité des races hvor han lovpriste dem som «et fritt, sterkt og intelligent folk».[23] Han var ikke uten interesse for ikke-europeiske kulturer og skrev eksempelvis med interesse om de kvinnelige shamakhidanserne i Aserbajdsjan.[24]

Mange skribenter hadde skrevet om raser før Gobineau gjorde det, men han var den første som fremmet raser som en betydningsfull drivkraft i verdenshistorien. Av den grunn karakteriseres han som «rasismens far» og som en intellektuell forløper til Ku Klux Klan og nazismen.[25] Gobineaus hovedverk Essai sur l'inégalité des races humaines tiltrakk seg ikke mye oppmerksom da det kom ut. Det skjedde først tjue år senere da han ble venn med den tyske komponisten Richard Wagner. De to mennene døde omtrentlig samtidig, med noen måneders mellomrom. Wagner-Bayreuth-bevegelsen, Der Bayreuther Kreis, innledningsvis en gruppe Wagner-beundrere, senere utvidet til å være tilhengere av nasjonalistisk tysk politikk, var de som i særdeleshet fremmet og spredte Gobineaus tanker i Tyskland. Med nazismens omfavnelse av Gobineaus nå tilbakeviste teorier, var hans omdømme ødelagt for alltid.[25] Da nazistene overtok Gobineaus teorier ble de tvunget til å foreta en omfattende redigering for å få dem til å stemme overens med egen propaganda,[26] ikke ulikt hva de gjorde i tilfellet Nietzsche.

Bibliografi (utvalg) rediger

Sakprosa rediger

Romaner rediger

  • Typhaines Abbey: A Tale of the Twelfth Century, Claxton, Remsen and Haffelfinger, 1869.
  • Romances of the East, D. Appleton and Company, 1878 [Rep. by Arno Press, 1973].
  • The Golden Flower, G. P. Putnam's Sons, 1924 [Rep. by Books for Libraries Press, 1968].
  • The Lucky Prisoner, Doubleday, Page and Company, 1926 [Rep. by Bretano's, 1930].
  • The Crimson Handkerchief: and other Stories, Harper & Brothers, 1927 [Rep. by Jonathan Cape: London, 1929].
  • The Pleiads, A. A. Knopf, 1928.

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Arthur-comte-de-Gobineau, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=arthur;n=de+gobineau[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ data.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ data.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BnFs generelle katalog, BNF-ID 11905198w, besøkt 13. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), BnF catalogue général, Paris: Bibliothèque nationale de France, BNF-ID 11905198w, Wikidata Q15222191, https://catalogue.bnf.fr/ 
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11905198w; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11905198w.
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 48330083, Wikidata Q16744133 
  11. ^ Snyder, Louis L. (1939): Gobinism: 'The 'Essay on the Inequality of the Human Races'» i: Race: A History of Ethnic Theories. New York: Longmans, Green & Co., s. 114-130.
  12. ^ Cohen, William B. (1980): The French Encounter with Africans. Bloomington: Indiana University Press, s. 217
  13. ^ Richter, Melvin (1958): «The Study of Man. A Debate on Race: The Tocqueville-Gobineau Correspondence» i: Commentary 25 (2), s. 151-160.
  14. ^ Lukacz, John, red. (1959): Alexis de Tocqueville, The European Revolution and Correspondence with Gobineau, Doubleday Anchor Books
  15. ^ Richards, D. J. (1992): «Arthur de Gobineau» i: Dictionary of Literary Biography, Volume 123: Nineteenth-Century French Fiction Writers: Naturalism and Beyond, 1860-1900. A Bruccoli Clark Layman Book. Red. ved Catharine Savage Brosman, Tulane University. The Gale Group, s. 101-117.
  16. ^ a b Gobineau, J.A. (1856): The Moral and Intellectual Diversity of Races. J.B.Lippincott & Co, Philadelphia, s.337/338
  17. ^ Cassirer, Ernst (2009): The myth of the state, Yale University Press, s. 233/234
  18. ^ Poliakov, Léon (1993): Der arische Mythos. Zu den Quellen von Rassismus und Nationalismus, Junius Verlag, ISBN 3-88506-220-8, s. 265
  19. ^ Nevenko Bartulin (4. juli 2013): Honorary Aryans: National-Racial Identity and Protected Jews in the Independent State of Croatia. Palgrave Macmillan. ISBN 978-1-137-33912-6. s. 23.
  20. ^ Wood, Ian (september 2013): The Modern Origins of the Early Middle Ages. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-965048-4. s. 107
  21. ^ Woodman, A. J. (2009): The Cambridge Companion to Tacitus, s. 294. «The white race was defined as beautiful, honourable and destined to rule; are 'cette illustre famille humaine, la plus noble'. 'Aryan' became, not least because of the Essai, the designation of a race, which Gobineau specified as 'la race germanique'»
  22. ^ Fortier, Paul A. (1967): «Gobineau and German Racism» i: Comparative Literature, Vol. 19, No.4, s. 341-350.
  23. ^ Gobineau, Arthur (1915): The Inequality of Human Races, overs. av Adrian Collins. New York: G. P. Putnam's Sons, s. 59.
  24. ^ Gobineau, Joseph Arthur Comte de (1926): The dancing girl of Shamakha and other Asiatic tales, autorisert oversettelse av Helen Morgenthau Fox, Harcourt, Brace and Company, New York, OCLC 220571590; Kessinger Publishing, Montana, 2007, ISBN 1-4325-7982-7
  25. ^ a b Kleg, Milton (1993): Hate Prejudice and Racism, SUNY Press, s. 95ff
  26. ^ Sabine, George (1988): Historia de la Teoría Política. Madrid: FCE.

Litteratur rediger

  • Beasley, Edward (2010): The Victorian Reinvention of Race: New Racisms and the Problem of Grouping in the Human Sciences, Taylor & Francis.
  • Biddiss, Michael D. (1970): Father of Racist Ideology: The Social and Political Thought of Count Gobineau, Weybright & Talley.
  • Biddiss, Michael D. (1970): «Prophecy and Pragmatism: Gobineau's Confrontation with Tocqueville» i: The Historical Journal, Vol. 13, No. 4.
  • Biddiss, Michael D. (1997): «History as Destiny: Gobineau, H. S. Chamberlain and Spengler» i: Transactions of the Royal Historical Society, Sixth Series, Vol. VII.
  • Blue, Gregory (1999): «Gobineau on China: Race Theory, the 'Yellow Peril,' and the Critique of Modernity» i: Journal of World History, Vol. 10, No. 1.
  • Dreher, Robert Edward (1970): Arthur de Gobineau, an Intellectual Portrait, University of Wisconsin.
  • Fortier, Paul A. (1967): «Gobineau and German Racism» i: Comparative Literature, Vol. 19, No. 4.
  • Grimes, Alan P. & Horwitz, Robert H. (1959): «Elitism: Racial Elitism» i: Modern Political Ideologies, Vol. V, Oxford University Press.
  • Haskins, Frank H. (1924): «Race as a Factor in Political Theory» i: A History of Political Theories, Chap. XIII, The Macmillan Company.
  • Kale, Steven (2010): «Gobineau, Racism, and Legitimism: A Royalist Heretic in Nineteenth-Century France» i: Modern Intellectual History, Volume 7, Issue 01.
  • Montagu, M. F. Ashley (1945): «Origin of the 'Race' Concept» i: Man's Most Dangerous Myth: The Fallacy of Race, Columbia University Press.
  • Rahilly, A. J. (1916): «Race and Super-Race» i: The Dublin Review, Vol. CLIX.
  • Rowbotham, Arnold H. (1929): The Literary Works of Count de Gobineau, H. Champion.
  • Sorokin, Pitirim A. (1928): «Anthropo-Racial, Selectionist, and Hereditarist School» i: Contemporary Sociological Theories, Harper & Bros., s. 219-308.
  • Valette, Rebecca M. (1969): Arthur de Gobineau and the Short Story, University of North Carolina Press.
  • Voegelin, Eric (1940): «The Growth of the Race Idea» i: The Review of Politics, Vol. 2, No. 3, pp. 283–317.
  • Voegelin, Eric (1997): Race and State, University of Missouri Press.

Eksterne lenker rediger