Arteria carotis communis

Arteria carotis communis (norsk: Den felles halsarterien) er innen human anatomi den arterie (blodåre) som forsyner hodet og nakken med oksygenert blod, som deler seg i nakken og danner carotis externa (den ytre halsarterien) og carotis interna (den indre halsarterien), sistnevnte forsyner hjernen, førstnevnte nakken og ansiktet.

Arteria carotis communis
Arterier i nakken. Carotis interna utløper fra arteria carotis communis - markert som Common caroti i figuren.
Skjematisk oversikt over proksimale del av aorta og dens forgreninger.
Latin	arteria carotis communis
Gray's	subject #143 549
Kilde	Arcus aortae truncus brachiocephalicus
Grener	carotis interna carotis externa
Vene	jugularis interna
MeSH	A07.231.114.186.200
Dorlands/Elsevier	a_61/12153659

Struktur

Hos mennesket finner man to arteria carotis communis, en for hver kroppshalvdel. Venstre og høyre arterie har tilsvarende forløp, men har forskjellig opphav. Venstre arteria carotis communis er en av tre arterier som utløper fra aortabuen (hovedpulsåren) i thorax (brystkassen), mens høyre arteria carotis communis utløper fra truncus brachiocephalicus (arm- og hodepulsåren).

Venstre arteria carotis communis kan betraktes å ha to deler, en intrathorakal del (i brystkassen) og en cervikal del (i nakken). Høyre arteria carotis communis starter i nedre del av nakken, så den mangler et thoracalt avsnitt.

Pars thoracis

Kun venstre arteria carotis communis har en betydningsfull del i brystkassen. Den utløper fra aortabuen, og forløper oppover i øvre del av brysthulen til høyde med venstre sternoklavikulærledd, hvor den går over i den cervikale delen.

Relasjoner

I dets intrathorakale forløp har arteria carotis communis relasjoner til følgende strukturer: Foran er den avgrenset fra manubrium av sternum av sternohyoid sternothyroid-musklene, den fremre delen av venstre del av brysthinnen og venstre lunge, venstre vena brachiocephalica, og restene av brisselen; bakenfor ligger luftrøret, spiserøret, venstre nervus recurrens og ductus thoracis.

Til dets høyre ligger truncus brachiocephalicus, og ovenfor luftrøret, vena thyroidea inferioris, og restene av brisselen, til dets venstre ligger venstre vagus og phrenicus, venstre del av brysthinnen og lungen. Venstre arteria subclavia ligger bakenfor og lett lateralt for den.

Pars cervicalis

Den cervicale delen av carotis communis likner hverandre på hver side i så stor grad at en felles beskrivelse er dekkende for begge.

Hvert blodkar forløper skrått oppover bak sternoclavicular-leddet til høyde med kanten av cartilago thyroida, hvor den deler seg i carotis externa og carotis interna.

I den nedre dele av nakken ligger de to carotidene tett på hverandre, kun adskilt av et lite intervall hvor man finner luftrøret, men i den øvre delen ligger skjoldbruskkjertelen, strupehodet og svelget mellom de to blodkarene.

Carotis communis er innhylset i et bindevevsskikt kalt vagina carotica fasciae cervicalis, som utløper fra den dype cervicale fascien, som også innhylser vena jugularis interna og nervus vagus, hvor venen ligger lateralt for arterien, og nerven ligger mellom arterien og venen i et plan bakenfor begge.

Dersom man åpner dette bindevevsskiktet, vil man finne at disse tre strukturene har hvert sitt fibrøse bindevevsskikt. I arteriens forløp i nakken, er carotis communis innhylset i et fascielag kalt vagina carotica fasciae cervicalis.

Ved høyde av tredje nakkevirvel bifurkerer carotis communis seg til en arteria carotis interna (ICA) og en arteria carotis externa (ECA). Begge disse forgreninge forløper videre oppover halsen, hvor ICA har et dypere forløp og ender til slutt opp inne i kraniet og forsyner hjernen, mens ECA forløper mer tett på overflaten, og avgir flerfoldige grener til nakken og ansiktet.

Relasjoner

I nedre del av nakken er carotis communis meget dypt beliggende, dekket av integumentum, fascia superficialis, platysma, fascia cervicalis profundus, sternocleidomastoid, sternohyoidus, sternothyroideus og omohyoideus; i den øvre delen av nakken har arterien et mer overfladisk forløp, hvor den kun er dekket av integumentum, fascia superficialis, platysma, fascia cervicalis profundus og den mediale delen av sternocleidomastoid-muskulaturen.

Dersom man trekker sternocleidomastoid-muskelen bakover, blottlegges arterien på en slik måte at den ligger i et triangulært område kalt trigonum caroticum. Dette området er avgrenset bakover av sternocleiomastoid, ovenfor stylohyoid og bakfra av den bakre muskelbuken til digastricus, og nedenfor av den øvre muskelbuken til omohyoideus.

Denne delen av arterien krysses skrått fra medialt til lateralt av den sternocleidomastoidale gren av arteria thyroidea superior; den krysses også av vena thyroidea superior og vena thyroidea media (som tømmer seg i vena jugularis interna); foran dens bindevevlag forløper den nedadgående gren av nervus hypoglossus, dette filamentet tar til seg en eller to grener fra cervicale nerver, som kryssert blodåren på skrått.

Enkelte ganger kan nervus hypoglossus forefinnes innenfor dette bindevevsskiktet.

Vena thyreoidea superioris krysser arterien i nærheten av sluttdelingsstedet, og venae thyroideae mediae litt nedenfor nivået til cartilago cricoidea; vena jugularis anterioris krysser arterien rett ovenfor nøkkelbenet, men er avgrenset fra denne av sternohyoid og sternothyroideus.

Bak arterien er den adskilt fra processus transversus halsryggraden av longus colli- og longus capitis-muskulaturen, der truncus sympaticus ligger mellom muskulaturen og carotis communis. Arteria thyreoidea inferior krysser bak den nederste del av karet.

Medialt ligger den i relasjon til spiserøret, luftrøret og skjoldbruskkjertelen (som overlapper den), arteria thyreoidea inferior og nervus laryngeus recurrens ligger i dette skiktet, høyere opp mellom strupehodet og farynx. Lateralt i forhold til arterien, innenfor vagina carotica fasciae cervicalis sammen med carotis communis, ligger vena jugularis interna og nervus vagus.

I nedre del av nakken, på høyre side av kroppen, krysser høyre nervus laryngeus recurrens skrått bak arterien; høyre vena jugularis interna bøyer av fra arterien. På venstre side går imidlertid vena jugularis interna inn mot arterien og overlapper den nederste del av den.

Bak bifurkaturen av arteria carotis communis er et rødbrunt, ovalt legeme kalt corpus caroticum. Dets struktur ligner glomus caroticum, som ligger på arteria sacralis mediana.

Kollateral sirkulasjon

Dersom man eksperimentelt ligerer (overbinder) carotis communis, eller blodkaret pga. sykdom blir avlukket, kan man hos noen individer observere perfekt kollateral sirkulasjon, pga. de forbindelser som finnes mellom de to carotider på hver side, både utenfor og innenfor kraniet, og ved utvidelse av grener fra arteria subclavia på den angjeldende side hvor blodkaret har blitt avlukket.

De viktigste kollateraler utenfor kraniet foregår mellom arteria thyroidea superior og inferior, og arteria cervicalis profunda og den nedadstigende gren fra arteria occipitalis; arteria vertebralis kan helt eller delvis overta forsyningen fra arteria carotis interna inne i kraniet.

Anatomiske variasjoner

Variasjoner vedrørende opprinnelsessted

I 12% av tilfeller oppstår det en anatomisk variant hvor høyre karotisarterie kan stige over nivået av den øvre grensen til sternoklavikularleddet.

I andre tilfeller kan arterien på høyre side gå som en separat gren av aortabuen, eller sammen med venstre karotisarterie.

Opprinnelsen til venstre karotisarterie varierer mer enn høyre. I mesteparten av unormale tilfeller oppstår den sammen med truncus brachiocephalicus; hvis den arterien er fraværende, vil de to karotisarteriene oppstå fra samme stamme.

I sjeldne tilfeller vil den oppstå sammen med venstre a. subclavia, bortsett fra i tilfeller av transponering av aortabuen.

Variasjoner vedrørende delingssted

Ved flertallet av anatomiske varianter, skjer bifurkasjonen høyere enn vanlig, hvor arterien deler seg i høyde med, eller ovenfor hyoid-benet; i mer sjeldne tilfeller skjer delingen lengre nede i høyde med midtre del av strupen, eller nedre del av cartilago cricoidea.

I meget sjeldne tilfeller stiger carotis communis i nakken uten noen deling, hvor enten carotis externa eller interna er fraværende, og i noen tilfeller er selve carotis communis fraværende hvor externa og interna avgår direkte fra aortabuen.

Disse variasjonene kan være tilstede på en eller begge sider.

Variante forgreninger

Carotis communis avgir vanligvis ingen grener før bifurkasjonen, men enkelte ganger kan den gi opphav til arteria thyroidea superior eller dens laryngeale gren, arteria pharyngealis ascendens, arteria thyroidea inferior, eller mer sjeldent arteria vertebralis.

Flere bilder

• 
  Snittbilde av nakken i høyde med sjette nakkevirvel.
• 
  Diagram som viser delingspunktet for hovedgrenene fra karotidene.
• 
  Aortabuen med forgreninger.
• 
  Overfladisk disseksjon av høyre side av nakken, hvor carotis og arteria subclavia er blottlagt.
• 
  Arteria mammaria interna og dens grener.
• 
  Venene tilhørende skjoldbruskkjertelen.
• 
  The fascia and middle thyroid veins.
• 
  Nervus hypoglossus, plexus cervicalis, og deres grener.
• 
  Musklene i farynx, sett bakfra, sammen med tilhørende blodårer og nerver.
• 
  Posisjon og relasjon til spiserøret i nakken og bakre mediastinum, sett bakfra.
• 
  Brisselen i et foster ved fullgått graviditet, eksponert in situ.
• 
  Sidebilde av nakken, som viser de viktigste landemerkene ved overflaten.

Klinisk betydning

Carotis communis brukes ofte som sted for å måle puls, spesielt hos pasienter som er i sjokk og hvor man derfor ikke kan måle puls i perifere arterier i kroppen.

Se også

• Hode- og halsanatomi
• Vagina carotica fasciae cervicalis
• Sinus caroticum