Arne Diesen
Arne Fretheim Diesen (1915 – 1980) var en norsk motstandsmann og en sentral skikkelse i den illegale motstandsbevegelsen i Oslo under andre verdenskrig
| Arne Diesen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. apr. 1915 Horten | ||
| Død | 24. mai 1980 (65 år) | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper, ingeniør | ||
| Far | Henry Diesen | ||
| Søsken | Unni Diesen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Oslogjengen | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen | ||
Diesen, kjent under kodenavnet "Nr. 30", er mest kjent som assistenten til Per Mørland, som var nestkommanderende under Gunnar Sønsteby i Oslogjengen. Diesen spilte en avgjørende rolle i den norske motstandsbevegelsen og var en nær medarbeider av Mørland. Diesen bidro vesentlig til organiseringen av motstandsarbeidet og var en pålitelig støttespiller for Mørland og Sønsteby.[1]
Tidlig liv rediger
Diesen ble født i Horten den 23. april 1915, som sønn av Henry Edvard Diesen (født 1882) og Karoline Elisabeth Fretheim (født 1886). Han utdannet seg som ingeniør.
Motstandsmann rediger
Under den tyske okkupasjonen av Norge engasjerte Arne Diesen seg i motstandsarbeidet. Han fikk kodenavnet "Jakob" eller "Acting Soldier No. 30" og ble en viktig person i den norske motstandsbevegelsen. Diesen var Per Mørlands assistent, som igjen var nestkommanderende under Gunnar Sønsteby.[1] Diesen var blant annet ansvarlig for å skaffe viktige kontakter, forsyninger og annen støtte til motstandsbevegelsen. Han bidro til å organisere og koordinere aktiviteter som spionasje, sabotasje og hemmelig kommunikasjon. Diesen var også sentral i å legge til rette for flyktninger og organisere transport til Sverige.[2] Curlew bestod av Gunnar Sønsteby, «Nr.24», Per Mørland,«Nr.28», Arne Diesen «Nr.30» [2][3] Diesen var også med på flere aksjoner blant annet:
- Sprengningen av NSBs administrasjonsbygning: Arne Diesen deltok i aksjonen mot NSBs administrasjonsbygning den 14. mars 1945. Sammen med andre motstandsfolk brøt de seg inn i bygningen og plasserte eksplosiver, noe som resulterte i betydelige skader på tysk eiendom og tap av liv. En av vaktene ble skutt av Mørland under aksjonen.[1][4]
Arrestasjon og fangenskap rediger
Den 19. desember 1944 ble Arne Diesen arrestert av Statspolitiet og ble fengslet på Møllergata 19. Til tross for intens forhør og press, avslørte han ikke informasjon om motstandsbevegelsen og opprettholdt sikkerheten til sine kolleger.[5]
Utmerkelser rediger
Arne Diesen ble tildelt St. Olavsmedaljen for sin utmerkede innsats under utførelsen av hemmelige militære oppdrag. Han gjennomgikk imidlertid ikke Linge-opplæringen og bar derfor bare tittelen Acting Soldier uten å motta ytterligere medaljer, i motsetning til Gunnar Sønsteby.[6][7]
Sitat rediger
Gregers Gram uttrykte følgende om trioen Sønsteby, Mørland og Diesen i sin rapport fra Stockholm august 1944:
«De har, eller kan skaffe alle kontakter. De skaffer alt man måtte trenge, - mat, dekningssteder, kontorer, lagerplass, klær, våpen, biler, sykler, eksportruter, post … etterretningsstoff av enhver art - kort sagt alt. Samtidig er de faktisk de underjordisk arbeidende mennesker i Oslo som har den beste Security … Det er min alvorlige mening av disse tre karene, med Nr24 (Gunnar) i spissen, mer enn noen andre holder det underjordiske arbeide gående i Oslo-Området. Iten disse ville meget gått tråere - eller kanskje ikke i det hele tatt.»[2]
Wilson uttrykte også det slik i en rapport fra juli 1945:
Oslogruppen må sies å ha dannet seg selv, mer enn å være blitt etablert som en organisasjon, av de ulike operasjonsgrupper som fra tid til annen holdt til i og rundt Oslo. Den fikk etterretninger, losji, forsyninger, transport og assistanse av Gunnar Sønsteby (No. 24), Per Mørland (Acting Soldier No. 28), Arne Diesen (Jakob eller Acting Soldier No. 30). De hadde allerede dannet en krets rundt No. 24 i løpet av våren 1944 (...). Det syntes ønskelig å anerkjenne denne gruppen som en faktisk enhet. Dette skjedde imidlertid ikke før Sønsteby personlig besøkte London i slutten av 1944.[2]
Etterkrigstiden rediger
Etter krigen ble Arne Diesen anerkjent for sin innsats av Hans Erichsen, som anbefalte flere nordmenn for høye dekorasjoner på grunn av deres bidrag til Office of Strategic Services (OSS) ved den amerikanske legasjonen.[8]
Gunnar Sønsteby uttrykker betydningen av sin lille «organisasjon», bestående av Per Mørland og Arne Diesen, som var klare til å levere det som trengtes, inkludert sprengstoff, på et sølvfat, slik Gregers Gram uttrykker i en tidligere nevnt rapport fra Stockholm.[2][1][6]
Arne Diesen døde den 24.mai 1980 i Oslo[9]
Referanser rediger
- ^ a b c d Sønsteby, Gunnar (1992). Rapport fra "Nr 24". Aschehoug. ISBN 8203169694.
- ^ a b c d e Moland, Arnfinn (2001). I hemmelig tjeneste : kompani Linge sett med britiske øyne. Orion. ISBN 8245804886.
- ^ Barstad, Tor Arne (1975). Sabotasjen i Oslo-området 1944-45. Universitetsforlaget. ISBN 8200070301.
- ^ Moland, Arnfinn (2001). I hemmelig tjeneste : kompani Linge sett med britiske øyne. Orion. ISBN 8245804886.
- ^ «Arne Fretheim Diesen - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 7. mai 2024.
- ^ a b Christensen, Jan (2005). Oslogjengen : Europas beste sabotørgruppe. Orion. ISBN 8245807141.
- ^ «Olavsmedaljen med eikegren», Aftenposten, morgenutgaven 17. desember 1949, s. 6.
- ^ Pryser, Tore (2002). OSS i Skandinavia og Westfield Mission. Høgskolen i Lillehammer.
- ^ «Arne Fretheim Diesen - Døde 1951-2014 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 7. mai 2024.