Armbåndsur
Et armbåndsur er et ur som er laget for å bli båret på håndleddet.
Historie rediger
Før armbåndsur ble populære i 1920-årene, var lommeur den vanligste formen for personlige ur. Tidlig på 1900-tallet var armbåndsur primært brukt av damer og var i stor grad ansett for å være et motefenomen, som før eller siden kom til å forsvinne. Dette endret seg etter 1. verdenskrig, hvor soldater fant lommeur upraktiske i felt. De begynte å feste lommeurene sine til håndleddet med en lærrem laget for å holde et lommeur på plass. Girard-Perregaux skal ha utstyrt den tyske marinen med lignende løsninger så tidlig som 1880-årene. Disse urene skal ha blitt brukt til å synkronisere angrep.[1]
Urverk rediger
De fleste armbåndsur i dag har såkalt kvarts-urverk, som drives av et batteri. Tidligere var det kun mekaniske urverk, enten automatiske (dvs. selvopptrekkende) eller manuelle (som måtte trekkes opp av brukeren selv med jevne mellomrom). Fra 1970-årene ble digitale armbåndsur populære, og i 2010-årene har også smartklokker blitt utbredt.
Klokker med mekaniske urverk er mindre nøyaktige enn klokker med kvarts-urverk, men er likevel langt dyrere. De fleste mekaniske ur som selges i dag er av den automatiske typen, som trekker opp seg selv så lenge det er i daglig bruk. Mekaniske ur begynner på et par tusen kroner og kan komme opp i mange hundretusen for de mest eksklusive og kompliserte modellene. Mekaniske ur fra de mest kjente produsentene koster gjerne fra 20 000 kr og oppover. Disse urene holder seg imidlertid godt i pris på bruktmarkedet, men krever også service ca. hvert femte år, noe som koster fra et par tusen kroner. Mekaniske ur er også noe større og tyngre enn batteridrevne ur.[2]
Utseendemessig minner kvartsklokker om mekaniske klokker, men på innsiden sitter det altså et batteridrevet urverk. Dette batteriet holder opp mot 7 – 10 år før det må byttes. Ur som drives av solceller trenger normalt ikke å bytte batteri. Radiostyrte kvartsklokker har forbedret nøyaktighet. Batteriklokker er mye billigere i innkjøp enn mekaniske klokker, og de ligger vanligvis på mellom tusen kroner og 6 – 7000 kroner. Den viktigste visuelle forskjellen på mekaniske og batteridrevne klokker er sekundviseren: Med førstnevnte urverk går den helt jevnt, mens batteriklokker har en «hakkete» sekundviser som hopper i ett-sekunds intervaller.[2]
Visning rediger
Analoge ur rediger
Et analogt ur har kontinuerlig visning av tiden, med en viser som dreier rundt en skive som er inndelt i 12 timer.
Digitale ur rediger
Et digitalt ur viser tiden med tall, f.eks. 10:10.
Binært ur rediger
Binære ur er sjeldne og mest for nerder og folk som elsker å prøve nye og annerledes ting. Det viser tiden ved hjelp av lysende dioder, vanligvis 4 for timene og 6 for minuttene. Så må man ved hjelp av det binære tallsystem regne seg frem til hvilke tid uret viser.
Funksjoner rediger
Et armbåndsurs grunnfunksjon er å vise tiden, med timer, minutter og som oftest sekunder. Funksjoner ut over dette kalles tradisjonelt komplikasjoner og kan være vanlige funksjoner som dato eller kronograf, men mer avanserte funksjoner som månefase, flere tidssoner eller siderisk tid eksisterer også.
Bruk rediger
Det finnes en mengde forskjellige typer armbåndsur tilpasset ulike bruksområder, som dykking, flyvning eller seiling.
Produsenter rediger
Noen produsenter av armbåndsur er:
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ John E. Brozek (januar 2004). «The History and Evolution of the Wristwatch».
- ^ a b Neset, Tore (7. november 2014). «Hvilket armbåndsur bør du velge?». dinside.no. Besøkt 19. oktober 2017.
- ^ «Casio F-91W: The strangely ubiquitous watch». BBC News. 26. april 2011. Besøkt 19. oktober 2017.
Eksterne lenker rediger
- (en) Wristwatches – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
