Arild Rein (født 17. mars 1960 i Stavanger) er en norsk forfatter.

Arild Rein
Født17. mars 1960Rediger på Wikidata (64 år)
Stavanger
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSigmund Skard-stipendet (2005)

Rein´s første bøker er tilsynelatende sosialrealistiske, hardkokte kriminalromaner med handlinger fra Stavangers underverden. De neste bøkene viser en stor bredde i språklige uttrykksformer. Forfatterskapet hans inneholder en kritisk analyse av Stavanger med spesielt fokus på oljeeventyret, og hva som har dannet seg i kjølvannet av det. I særdeleshet er hans bøker kritiske samfunnsanalyser av det norske samfunn. Enkeltmenneskets muligheter for refleksjon, selverkjennelse, selvstendiggjøring og frigjøring er en rød tråd gjennom hele hans forfatterskap.

Inspirert av en rekke forfattere og tenkere begir han seg spørrende inn i den menneskelige urgrunn. Eller inn i menneskedannelsens verksted, hvor han tematiserer og viser elementer i samfunnet som i regelen fortrenges og/eller betraktes som ikke-eksisterende. Den menneskelige fornedring, utnytting, manipulasjon, psykopati, umettelige egeninteresse og usminkede råhet som romanfigurene representerer, er tilsvarende til stede i samfunnet. Og ikke bare det: samfunnet som sådan har i seg selv slike drivkrefter bak sine mange masker og fasader. Dette er for mange en ubehagelig erkjennelse og oppdagelse.

Arild Rein ser de samme trekk i alle samfunnslag. Når han i den tredje boken presenterer den som den siste i sin stavangertrilogi, er nettopp dette et tydelig hint om at han ikke er krimforfatter. Omslagsbildet på trilogien viser et ordinært rekkehusstrøk hvor folk bor i sine rugekasser eller kaninbur, skjult for offentlighetens blikk. Der kan de også skjule seg selv for seg selv. Gjennom sine romanfigurer viser han usminket og upolert frem helhetlige bilder til mer enn ettertanke. Disse figurene trer brutalt åpent frem som den de er, og hva som driver dem til å være som de er. Ofte fungerer disse ut fra en skjult og kaotisk kroppslighet hvor undertrykket aggresjon, smerte, lidelse, skyldskomplekser, manglende empati, mindreverdighetsfølelser, forvirring, og ambisjoner rår grunnen. Gjennom å se rett inn i denne destruktivitet gis den enkelte muligheter til å gjenkjenne og søke å verne seg mot det samme i ens eget levde liv.

Reins offentlige taushet og manglende interesse for å gi intervjuer er heller et vink om at han taler gjennom sine bøker. Gjennom disse en inntreden i muligheter til å reflektere over sin egen samtid og seg selv åpner seg. En nødvendig refleksjon om man vil fatte hva man selv lever i og selv er. Slik representerer Reins bøker en mulighet til selverkjennelse og selvbesinnelse fra en som selv har gått veien til ende.

De tre romanene Hundedagane, Grisekoret og Kaninbyen utgjør til sammen Stavangertrilogien, et portrett av Stavanger og Stavangers underside fra 1970-årene til 2004, perioden oljeindustrien forandret byen. Men like mye et portrett av Stavanger og Norge.

Bibliografi rediger

  • Hundedagane – roman (1998)
  • Grisekoret – roman (2001)
  • Kaninbyen – roman (2004)
  • Stavangertrilogien – samleutgave (2005)
  • Vintercamping – lesestykke/"Eit underhaldningsstykke" (2007)
  • Den evige fred – roman (2011)
  • St. Olav-komplekset – roman (2014)
  • Felttestamente – roman (2016)
  • Krapyl – roman (2017)
  • Rotteland – roman (2019)
  • Domestiserte dyr – roman (2021)

Priser rediger

  • Rogaland fylkeskommunes litteraturstipend 2001
  • Sigmund Skard-stipendet 2005
  • Kåret av Stavangers befolkning til Stavanger Européiske Kulturbys forfatter 2008 med boken "Kaninbyen".

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger