Arbeidersamfunn
Arbeidersamfunn (også kjent som arbeiderforeninger) var i foreninger som på midten av 1800-tallet ble dannet av krefter utenfor arbeiderklassen i Norge. Disse fungerte som alternativer til de mer radikale og politiserte arbeiderorganisasjoner slik som de som ble dannet av Marcus Thrane.
Det første arbeidersamfunn var ble stiftet var Samfundet på Enerhaugen i 1850, på initiativ av pastor Honoratus Halling. Det mest kjente arbeidersamfunnet, Christiania Arbeidersamfund, ble stiftet i 1864 etter initiativ fra Eilert Sundt.
Arbeidersamfunnene var opprinnelig ikke politiske organisasjoner, men hadde heller fokus på samarbeid mellom borgerskapet og arbeiderklassen. Andre viktige momenter var dannelse og folkeopplysning, samt til en viss grad religion.
De forenede Norske Arbeidersamfund ble dannet i 1884, med utgangspunkt i en arbeidskamp og streik ved Akers mekaniske verksted, som resulterte i en lønnsnedgang for de ansatte. Samfundet gav ut avisa Arbeideren fram til 1890, og fra 1894 til 1917.
Dette forbundet ble politisk sett knyttet mot partiet Venstre, selv om det ikke fantes formelle bånd. Halvparten av de norske arbeidersamfunnene valgte imidlertid å stå utenfor De forenede Norske Arbeidersamfund.
Den filantropiske arbeiderbevegelsen mistet fotfeste utover på 1870-tallet. Dette førte blant annet til at man ikke lenger greide å holde mange av arbeidersamfunnene fra å jobbe med politikk.
Parlamentarisme ble innført i Norge fra 1884, og de politiske partiene slik vi kjenner dem, ble stiftet. Først Venstre og Høyre i 1884. Den socialdemokratiske Forening i Kristiania tok til orde for at også arbeiderklassen trengte sitt eget politiske parti. I 1887 ble Det norske Arbeiderparti stiftet, og utover på 1890-tallet valgte flere arbeidersamfunn å tre inn i dette nye partiet. Viktigst var at Christiania Arbeidersamfunn meldte seg ut av De forenede Norske Arbeidersamfund, og inn i Arbeiderpartiet. Disse fikk status som regulære partiforeninger innenfor partiet.[1]
Flukten fra De forenede Norske Arbeidersamfund til Arbeiderpartiet gjorde at førstnevnte organisasjon mistet mye innflytelse. De borgerlige svarte med å stifte nye, politisk uavhengige arbeidersamfunn. Fra 1897 gikk 17 av disse inn i Norges Borgerlige Arbeiderorganisasjon. Disse hadde i vedtektene at de «bygger på den bestående samfunnsorden og en fredelig ordning av tvistemål mellom arbeider og arbeidsgiver». Bladet Den borgerlige Arbeider ble ugitt av Norges Borgerlige Arbeiderorganisasjon i perioden 1915 til 1940.
Referanser rediger
- ^ Arbeidernes leksikon. Arbeidermagasinets forlag. Oslo 1932. Bind I, s. 273. Oppslagsord: Arbeidersamfund, De forenede norske.
Litteratur rediger
- Arbeidernes leksikon. Arbeidermagasinets forlag. Oslo 1932. Oppslagsord: Arbeidersamfund, De forenede norske.