Aragorn II
I J.R.R. Tolkiens Midgard er Aragorn, sønn av Arathorn, (* 1. mars 2931 i det tredje tidevervet – † 1. mars 120 det fjerde tideverv) en av Dúnedains høvdinger og Isildurs arving. Av Isildur og derved hans far Elendil har Aragorn krav på Gondor og det tapte riket Arnor.
| Aragorn II | |||
|---|---|---|---|
| Høvding over dúnedain og konge over Gondor og Arnor | |||
| Rase | Mann | ||
| Andre navn | Elessar, Thorongil, Estel, Telcontar, Vidvandre, Dúnedan | ||
| Originalt navn | Aragorn (Strider) | ||
| Født | 1. mars 2931 i det tredje tideverv | ||
| Død | 1. mars 120 i det fjerde tideverv (210 år) | ||
| Introdusert | Ringenes Herre | ||
Hans far, Arathorn, ble drept av fjelltroll mens Aragorn bare var to år; slik at Aragorn nå ble Isildurs arving. Aragorn og moren hans, Gilraen, dro til Kløvendal, hvor Elrond tok ham, og elsket ham som en sønn. For å skjule Aragorns sanne identitet, ba Elrond om at han bare skulle kalles Estel, Håp. Dette skulle også beskytte ham mot fienden, Sauron, som lette etter Isildurs arving. Først da Aragorn var i sitt tyvende leveår og hadde gjort store bragder, fortalte Elrond ham hans riktige navn, hans ættelinje, og at han var Midgards siste håp.
I Kløvendal møter han Arwen Úndomiel, Elronds datter, og han blir forelsket i henne. Elrond ser dette og taler med Aragorn, og sier at Arwen ikke skal giftes til noen annen en kongen over Gondor og Arnor. Aragorn forlater deretter Imladris (Kløvendal) og drar ut for å sloss mot Sauron. I den lange tiden han reiser, blir han god venn av trollmannen Gandalv, og de to reiser langt sammen. På sine langer reiser rir han med Rohirrim over Rohans marker, han sloss på havet mot korsarer fra Umbar, og han reiser dypt inn i landene i øst og i sør, til hjertet av Rhûn og Harad, for å lære om fienden og deres planer.
Da Gandalv blir holdt fanget av Sarumann er det Aragorn som møter hobbitene i Bri for å hjelpe Frodo, han kaller seg da for Vidvandre og lover å hjelpe dem gjennom sumpene og over fjellene til Kløvendal. Der tar han del i Elronds rådsmøte, og etter at Gandalv faller i Moria er det han som overtar lederskapet i Ringens brorskap, og det er senere også han som tar kommandoen i Vestens Armeer i kampen mot Sauron.
Etter ringkrigens slutt blir han konge i Gondor under navnet Elessar (Sindarin: Alvestein). Han gifter seg med Arwen, som gir opp sin udødelighet for ham. Hun gir ham en sønn, Eldarion, og flere døtre, deres navn er ikke kjent. Aragorns sverd Andúril er smidd av bruddstykkene av det knukkede sverdet Narsil, Elendils sverd, som på slutten av det andre tidevervet skar den ene ringen av Saurons hånd.
I filmtrilogien Ringenes herre blir Aragorn spilt av Viggo Mortensen.
rediger
- Dúnadan: entall av Dúnedain (Quenya: Menneske fra vesten) p.g.a. hans avstamning
- Hans hus gav ham navnet Telcontar (Quenya: Vidvandre)
- Thorongil (Sindarin: Stjerneørn): Et dekknavn som han bruker mens han kjemper under Ecthelion, far til Denethor, riksforstander av Gondor, som krigsherre. Han tilintetgjør han blant annet en flåte med korsarer fra Umbar, og vinner ved dette stort ry. Han forlater Gondors hoff når Denethor blir riksforstander, fordi det virker som om han skjønner hvem den mystiske feltherren Thorongil er.
| Forgjenger: Arathorn |
Høvding over Dúnedain (2933–3019)
|
Etterfølger: - |
| Forgjenger: Ukjent |
Konge av det gjenforente rike av Arnor og Gondor (3019 T.T.–120 Fj.T.)
|
Etterfølger: Eldarion |
| Forgjenger: Eärnur |
Konge av Gondor (3019 T.T.–120 Fj.T.)
|
Etterfølger: Eldarion |