Apollonios Rhodios (gresk Ἀπολλώνιος Ῥόδιος Apollṓnios Rhódios; latin Apollonius Rhodius, også kjent som Apollonios fra Rhodos) blomstret tidlig på 200-tallet f.Kr., død en gang etter 246 f.Kr., var en hellenistisk poet og bibliotekar ved Biblioteket i Alexandria. Han er best kjent for sitt episke dikt Argonautika som forteller den mytologiske historien om Jason og hans argonauters søken etter det gylne skinn, og som er et av de fremste verker innenfor episk poesi.

Til tross for hans tilnavn kom ikke Apollonios fra Rhodos, men var en hellenistisk egypter. Han levde på Rhodos for en del av sitt liv, og der var der han fikk tilnavnet «rhodeseren».

Liv og virke rediger

Kilder rediger

Det er fire hovedkilder for informasjon om Apollonios' liv: to tekster kalt Livet til Apollonios er funnet i skolia (kommentarer) om Apollonios; en oppføring om ham i det bysantinske leksikonet Suda fra 900-tallet e.Kr., og en papyrus, P.Oxy. 1241, fra 100-tallet e.Kr. som gir navn på flere ledere ved Biblioteket i Alexandria. Av disse har papyrusteksten større vekt enn andre da den er skrevet nærmest Apollonios' egen tid. Andre forskjelligartete tekster har gitt ytterligere informasjon.

Etablerte hendelser rediger

  • Fødsel: de to Livene til Apollonios og Suda navngir Apollonios' far som Silleus eller Illeus. Den andre av Livene oppgir hans mor som «Rhodē», men det er usannsynlig ettersom Rhodē betyr «rhodesisk kvinne» og det er ganske sikkert avledet fra et forsøk på å forklare Apollonios' tilnavn «Rhodios». Livene, Suda og geografen Strabo forteller at han kom fra Alexandria;[1] Athenaios og Claudius Aelianus forteller at han kom fra Naukratis, rundt 70 km sør for Alexandria langs elven Nilen.[2] Ingen kilde oppgir en dato for hans fødsel.
  • Student av Kallimakhos: Livene og Suda er enig om at Apollonios var en student av poeten og lærde Kallimakhos. Den andre av Livene legger til at «noen sier» at Apollonios ble gravlagt sammen med Kallimakhos, noe som antagelig er tvilsom informasjon.
  • Leder av Biblioteket i Alexandria: Den andre av Livene, Suda og papyrusen vitner at Apollonios hadde posisjonen som leder. Papyrusen etablerer videre at Apollonios ble etterfulgt av Eratosthenes; dette må derfor ha skjedd etter år 247/246 f.Kr., datoen da Ptolemaios III av Egypt kom på tronen, og som synes å ha vært den monarken som utpekte Eratosthenes. Suda sier at Apollonios etterfulgte Eratosthenes, men det er umulig: Apollonios studerte sammen med Kallimakhos som døde en gang rundt 240 f.Kr.; den første av Livene sier at Apollonios var samtidig med Ptolemaios III og Eratosthenes hadde sin stilling fram til minst 204 f.Kr.[3]
  • Flytting fra Alexandria og til Rhodos: Livene og Suda bevitner om dette; det samme gjør hans tilnavn Rhodios. Det er dog usikkert om han døde der, eller om han noen gang kom tilbake til Alexandria og gjenopptok sin posisjon som leder av biblioteket.
  • Død: Kun de to Livene har gitt informasjon Apollonios' død, og de er strid med hverandre. Den første sier at han døde på Rhodos, den sier han døde etter å ha kommet tilbake til Alexandria.

Av dette kan det sammenfattes at Apollonios ble født i oldtidens Egypt (enten i Alexandria eller Naukratis); han levde en tid på Rhodos, og han holdt posisjonen som bibliotekar fram til minst år 246 f.Kr. Fra dette kan det avledes at han levde fra tidlig til midten av 200-tallet f.Kr.

Sensasjonelle fortellinger rediger

Den antikke tekstsamlingen Den greske antologi har bevart et epigram tilskrevet «Apollonios grammatikeren» som håner Kallimakhos og hans mest berømte dikt, Aitia (Årsakene):[4]

Καλλίμαχος, τὸ κάθαρμα, τὸ παίγνιον, ὁ ξυλινὸς νοῦς,
   αἴτιος, ὁ γράψας Αἴτια Καλλιμάχου.
Kallimakhos: søppel, juks, tre-for-hjerne.
    aitios («skyldig»): den ene som skrev Kallimakhos' Aitia (Årsakene).

I tillegg er det tallrike kilder som forklarer Kallimakhos' dikt Ibis — diktet selv har ikke overlevd — som en polemikk mot en fiende identifisert som Apollonios.[5] Disse referansene bygger et bilde av en sensasjonell og skitten litterær strid mellom to kjente skikkelser i antikken. Sannheten om denne historien blir dog fortsatt diskutert i moderne akademisk forskning med synspunkter på begge sider. Begge Livene til Apollonios understreker vennskapet mellom de to poetene, den andre av Livene sier at de ble gravlagt sammen, og del forskere tviler på kildene som identifiserer Ibis som en polemikk mot Apollonios. Det er dog ikke faglig enighet, men litteraturforskere av hellenistisk litteratur synes i dag å mene at striden var blitt opphauset, om den har skjedd i det hele tatt. Det motstående hevder at det faktum at Apollonios beviselig flyttet fra Alexandria og til Rhodos hvor han kanskje døde, kan være en indikasjon på bitterheten i striden.[6]

En annen sensasjonspreget fortelling om Apollonios er redegjørelsen i Livene av hvordan han som en ung mann ga en framføring av sitt epos Argonautika i Alexandria. Han ble gjennomgående hånet for det og flyktet til Rhodos i skam. Der ble han godt tatt imot av øyas beboere og gitt borgerskap. Etter dette, i henhold til den andre av Livene, reiste han triumferende tilbake til Alexandria hvor han øyeblikkelig ble opphøyd til leder av Biblioteket. Det er usannsynlig at mye av dette er faktisk historie; fortellingen er en blanding «lokal-fyr-gjør-det-bra» og «taper-gjør-heltmodig-hjemkomst». Slike eventyrelementer er karakteristiske for antikke biografier.

Argonautika rediger

Argonautika skiller seg i del henseende fra tradisjonell eller homerisk gresk epos, skjønt Apollonios har helt bestemt benyttet Homer som forbilde. Argonautika er kortere en Homers epos med fire bøker (tekstruller) som har mindre enn 6000 linjer mens eksempelvis Iliaden består av mer enn 16 000 tekstlinjer. Apollonios kan ha blitt påvirket av Kallimakhos' korthet, eller av Aristoteles' krav på at «dikt i en smalere skala enn eldre epos, og svar i lengde til en gruppe av tragedier presentert ved et enkelt oppmøte», i henhold til Poetikken.

Apollonios' epos skiller seg også fra mer tradisjonell epos ved at dens svakere, mer menneskelige hovedfigur Jason og i dens mange sidesprang inn i lokale skikker, etiologier, og andre populære emner i hellenistiske poesi. Apollonios velger også en mindre sjokkerende versjoner av en del kjente myter og lar for eksempel Medea bare være vitne til mordet på Absyrtos framfor å aktiv drepe ham. Gudene er relative fjerne og lite aktive gjennom det meste av eposet, og følger således den hellenistiske trenden til å rasjonalisere og allegorisere religion. Heteroseksuell kjærlighet er framhevet mer enn homoseksuell kjærlighet slik som den til Herakles og Hylas, en annen tendens i hellenistisk litteratur. Mange litteraturforskere har vurdert kjærligheten mellom Medea og Jason i den tredje boken som den best skrevne og mest minneverdige av episodene i Argonautika.

Meningene om Argonautika har endret seg i tidens løp. En del kritikere i antikken betraktet den som middelmådig.[7] Nyere litteraturkritikk har opplevd en ny interesse for diktet og en oppmerksomhet for dets kvaliteter. Flere akademiske studier har blitt publisert, og dens påvirkning på senere poeter som Virgil er nå godt anerkjent, og enhver historie om episk poesi har i dag en betydelig oppmerksomhet til Apollonios.

Referanser rediger

  1. ^ Strabo: 14.2.13.
  2. ^ Athenaeus: Deipnosophistae 7.19; Aelianus: De Natura Animalium 15.23.
  3. ^ Oppføring i Suda om Eratosthenes seier at Eratosthenes hold stillingen fra styret til Ptolemaios III og fram til Ptolemaios V (Suda 2898 s.v. Ἐρατοσθένης).
  4. ^ Pal. Anth. 11.322. Oversettelsen her er modellert etter den til H. J. Rose.
  5. ^ Sudas oppslag om Kallimakhos, Suda 227[død lenke] s.v. Καλλίμαχος.
  6. ^ Se Nelis, D. P. 1999, anmeldelse av Green, P. (1997): Apollonius: the Argonautica (Berkeley), i: Journal of Hellenic Studies 119: 187. For et nyere sammendrag av de kontrasterende syn, se Cameron, A. (1995): Callimachus and his Critics (Princeton).
  7. ^ Pseudo-Longinus On the sublime 33.4; Quintilian Institutio oratoria 10.1.54.

Litteratur rediger

  • Beye, C. R. (1993): Ancient Epic Poetry: Homer, Apollonius, Virgil, 2. utg.. (Ithaca) ISBN 0-86516-607-2
  • Clare, R. J. (2002): The Path of the Argo: Language, Imagery and Narrative in the Argonautica of Apollonius Rhodius (Cambridge) ISBN 0-521-81036-1
  • Harder, M. A., & Cuypers, M. (red.) (2005): Beginning from Apollo: Studies in Apollonius Rhodius and the Argonautic Tradition (Leuven) ISBN 90-429-1629-X
  • Hunter, R. L. (1993): The Argonautica of Apollonius: Literary Studies (Cambridge) ISBN 0-521-41372-9
  • Knight, Virginia H. (1995): The Renewal of Epic: Responses to Homer in the Argonautica of Apollonius. Leiden: Brill. ISBN 90-04-10386-4
  • Mori, Anatole (2008): The politics of Apollonius Rhodius' Argonautica, Cambridge; New York: Cambridge University Press.
  • Nelis, D. P. (2001): Vergil's Aeneid and the Argonautica of Apollonius Rhodius (Leeds)
  • Papanghelis, Theodore D. & Rengakos, Antonios (red.) (2008): Brill's companion to Apollonius Rhodius. 2. utg. Leiden; Boston: Brill.

Eksterne lenker rediger