Aortastenose
Aortastenose er en vanlig hjertesykdom, hvor det foreligger en innsnevring (avledet Gammelgresk: stenosis – stenose) ved eller i aortaklaffen, som ligger ved utløpet av venstre hjertekammer og aorta ascendens. Innsnevringen begrenser klaffens evne til å åpne og lukkes ordentlig.
Når aortaklaffen er for trang, oppstår det en trykkgradient mellom venstre hjertekammer og aorta ascendens. Dermed vil trykket i slutten av sammentrekningen i venstre hjertekammer være høyere enn det trykket som er i aorta (og det trykket som blir målt ved hjelp av et blodtrykksapparat). Blodstrømmen fra hjertet til aorta og ut til resten av kroppen minskes, og blodet får ikke nok oksygen. Hjertet må jobbe hardere for å få normale mengder blod ut i kroppen ved hvert hjerteslag. Dette kan medføre symptomer med alvorlig pustebesvær og tretthet. Aortastenose kan også oppstå uten merkbare symptomer. Tilstanden utvikler seg sakte, og kan være alvorlig. Sykdommen rammer opp til syv prosent av befolkningen over 65 år åog er den tredje mest vanlige hjerte- og karsykdommen etter høyt blodtrykk og koronar hjertesykdom.[1]
Årsak rediger
Det er mange mulige årsaker til aortastenose. Trangheten (stenosen) kan skyldes kalknedslag i området rundt åpningen. Oftest oppstår dette etter 70-årsalderen, og oftere hos menn enn kvinner.[2]
Hvis kalknedslaget oppstår tidligere i livet, skyldes det ofte at åpningen dekkes av to segl eller «kopper», i stedet for tre, som er det normale. Dette er en medfødt «feil». Tidligere var giktfeber en hyppig årsak til kalknedslag i aortaklaffen, men det er sjelden i dag.[2]
Symptomer rediger
Personer med aortastenose kan oppleve tydelige symptomer, blant annet brystsmerter, tretthet, kortpustethet, svimmelhet, besvimelse og vanskeligheter med mosjon. I mange tilfeller opplever ikke personer med aortastenose symptomer og blir derfor verken diagnostisert eller behandlet. Når aortastenose ikke behandles, kan tilstanden utvikle seg til å bli livstruende.[3]
Ved lytting (auskulasjon) over hjertet høres en karakteristisk bilyd under hjertets sammentrekning ved aortastenose. Dette kan utføres av fastlegen. Ultralydundersøkelse med ekkokardiografi er det viktigste hjelpemidlet ved utredning av aortastenose. Ved ekkokardiografi kan trykkgradienten måles.[trenger referanse] https://johnsonfrancis.org/professional/aortic-stenosis-gradient-by-doppler-echocardiogram/ https://www.nature.com/articles/srep42745 https://www.bjaed.org/article/S2058-5349(17)30110-5/pdf
Behandling rediger
Alvorlig aortastenose kan ikke behandles medisinsk. Den eneste effektive behandlingen er å erstatte hjerteklaffen. I dag eksisterer det svært effektive og gode behandlingsmetoder mot aortastenose:
Aortic Valve Replacement (AVR) er kirurgisk utskifting av hjerteklaffen - en vanlig behandlingsmetode mot alvorlig aortastenose. Operasjonen har blitt utført i mer enn 55 år, og hvert år får mer enn 250 000 mennesker over hele verden implantert en ny hjerteklaff med AVR-drift. En AVR-operasjon er åpen hjertekirurgi der kirurgen fjerner den syke hjerteklaffen og erstatter den med enten en mekanisk hjerteklaff eller en biologisk hjerteklaff med animalsk vev. I enkelte tilfeller kan operasjonen gjennomføres ved minimalt invasiv kirurgi (MIS). Åpen hjertekirurgi har en restitusjonstid på mellom seks og åtte uker.
For personer som har blitt diagnostisert med alvorlig aortastenose, og som har økt risiko for komplikasjoner av kirurgi eller er for syk til åpen hjertekirurgi, kan en kateterbasert hjerteklaffimplantasjon (TAVI) være en bedre løsning. Denne operasjonen er mindre invasiv og tillater innsetting av ny hjerteventil uten å måtte åpne opp brystet, eller bruke hjerte-lunge-maskin. Under en TAVI-operasjon blir en kunstig hjerteventil komprimert over et kateter. Kateteret føres gjennom den femorale arterien (en blodåre i benet) eller gjennom et lite snitt i brystet. Når kateteret når frem til den syke hjerteklaffen, blir den komprimerte hjerteventilen utvidet med ulike teknikker, og den nye ventilen plasseres.
Denne behandlingen byr på et kortere inngrep, mindre smerter og ubehag etter operasjonen og et kortere sykehusopphold. Restitusjonstiden etter et TAVI-inngrep er mellom to til fire uker. I Norge har denne behandlingen vært tilgjengelig siden 2008, og den blir for tiden kun utført på pasienter som ikke er aktuelle for åpen hjertekirurgi grunnet for høy risiko. Erfaringen på verdensbasis kan tyde på at metoden etter hvert kan erstatte den tradisjonelle måten som eldre pasienter opereres på.[2][4][5][6]
Referanser rediger
- ^ «Hva er aortastenose?». hjerteklaff.no. Edwards Lifesciences Corporation. Besøkt 8. februar 2022.
- ^ a b c «Klaffefeil i hjertet – Stenose eller insuffisiens». LHL.no. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke - LHL. 23. april 2019. Arkivert fra originalen 3. juni 2017. Besøkt 8. februar 2022.
- ^ «Tegn, symptomer og årsaker til hjerteklaffsykdom». hjerteklaff.no (New Heart Valve). Edwards Lifesciences Corporation. Besøkt 8. februar 2022.
- ^ «Behandlingsalternativer for aortastenose». hjerteklaff.no (New Heart Valve). Edwards Lifesciences Corporation. Besøkt 8. februar 2022.
- ^ «Klinisk studie: Hvem har best nytte av kateterbasert implantasjon av aortaklaff (TAVI)?». Oslo universitetssykehus. Besøkt 8. februar 2022. «Vi undersøker om vi kan forbedre pasientutvelgelsen til kateterbasert aortaklaffeimplantasjon (TAVI), og om vi kan gi et mer presist anslag av risiko for deg som pasient.»
- ^ «Behandling: Kateterbasert operasjon av aortaklaffen». Oslo universitetssykehus. Besøkt 8. februar 2022.