Anvendt matematikk

disiplin innen matematikken

Anvendt matematikk er en gren av matematikken hvor en bruker matematikk og metoder fra matematikken for å studere problemer fra andre fagfelt. Dette er problemstillinger som hele tiden har bragt matematikken fremover, for eksempel var det utfordringer innen mekanikk og astronomi som gjorde at Newton og Leibnitz skapte integral- og differensialteorien. Anvendt matematikk fikk en voldsom vekst da datamaskinen kom, problemstillinger som før ikke kunne løses direkte med tradisjonell matematikk kan nå approksimeres med rå regnekraft.

Områder i anvendt matematikk
Approksimasjonsteori
Differensialligninger
Kombinatorikk
Sannsynlighetsteori

Ulike typer anvendt matematikk rediger

Tradisjonelt sett har anvendt matematikk bestått av tre hovedområder:

Mange statistikere mener at statistikk er en egen disiplin som ikke hører inn under matematikken, men i praksis blir ofte begge emnene undervist ved samme institutt. Matematikk for ingeniørfagene og matematisk fysikk beskriver fysiske prosesser, og slik sett er dette nærmest umulig å skille fra teoretisk fysikk. Ved amerikanske universiteter har ofte klassisk mekanikk blitt undervist ved institutt for anvendt matematikk, og ikke sammen med fysikk.

I dag brukes begrepet anvendt matematikk i mye videre forstand. Mange matematikere skiller mellom anvendt matematikk (som et område innenfor matematikken) med de faktiske anvendelsene av matematikken på problemer fra virkeligheten, men vitenskapsmenn som bruker matematikk i arbeidet skiller vanligvis ikke mellom dette.

Forsknings- og anvendelsesområder rediger

Anvendt matematikk brukes i forskning og industrivirksomhet på en rekke ulike områder. Eksempler på slike områder er:

Innenfor flere av områdene er bruk av numeriske metoder i fokus.

Studier i anvendt matematikk kan kvalifisere for en rekke ulike jobber, og i Norge er noen aktuelle arbeidsgivere:

Se også rediger

Eksterne lenker rediger