Antonio Pierre Arida
Antonio Pierre Arida (arabisk: أنطونيوس الثاني بطرس عريضة; også Antoine Boutros Arida og Antoine Pierre Arida; født 2. august 1863 i landsbyen Bqarqacha i distriktet Bsharre i Libanon; død 19. mai 1955 i Bkerke i Libanon) var fra 1932 til 1955 maronittisk katolsk patriark av Antiokia og hele Orienten.
| Antonio Pierre Arida | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. aug. 1863 Bsharri | ||
| Død | 19. mai 1955 (91 år) Bkerké kloster | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1890–), katolsk biskop (1908–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Libanon | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Hans sekulære navn, før han ble kleriker, var Selim Ben Abdel Ahad Arida. Han lærte arabisk og syrisk i løpet av skoletiden. Fra 1884 til 1890 studerte han teologi ved presteseminaret St. Sulpice i Paris.
Prest rediger
Den 28. september 1890 ble han ordinert til prest i Den maronittiske kirke. Han fungerte deretter som sekretær og kanonisk for patriark Elias Hoyek.
Erkebiskop av Tripoli i Libanon rediger
Etter at han ble utnevnt til erkebiskop av Tripoli i Libanon den 7. juni 1908, bispeviet patriark Elias Hoyek ham den 18. juni 1908.
Selim hadde to brødre, Joseph Arida og Richard Arida. They emigrerte til Argentina og deretter til Australia der de slo seg ned i Charters Towers og ble fremgangsrike forretningsfolk. Da første verdenskrig utbrøt var Joseph Arida og hans hustru Adma Rahme var på Libanonfjellene, og ble internert av tyrkerne. Joseph klarte ved bestikkelser å fomme seg ut av fengselet og flykte opp i fjellene; hvor han sammen med sin bror biskopen (da av Tripoli) ble kjent for deres karitative assistanse under hungersnøden som var følge av den tyrkiske blokaden.[1]
Patriark for maronittene rediger
Den 8. januar 1932 ble Arida utnevnt til patriark av Antiokia og ble bekreftet i embetet den 13. mars 1933. I løpet av sin periode bispeviet han sine senere etterfølgere Pierre-Paul Méouchi som biskop av Tyrus og Anton Peter Khoraiche dom titulærbiskop av Tarsus dei Maroniti. Han tjente som medkonsekrator ved ordinasjonen av Emanuele Pharas som titulærbiskop av Tarsus dei Maroniti.
Politisk markerte han seg i 1933 da han offentlig fordømte jødeforfølgelsen i Tyskland.[2] Han henvendte seg i en encyklika rettet til maronitter verden over om å engasjere seg, om å be for, og preke over, jødenes situasjon. Han forklarte at Adolf Hitlers Tyskland forvrengert Kristi lære: «Vi må aldri glemme at jødene er våre brødre i menneskeheten, og at den allmektige Gud har utvalgt dem, og ingen andre, som voktere av hans guddommelige enhet og hans evige sannhet». Budskapet ver i tråd med en rekke av memoranda som patriarken fra mai 1933 hadde begynt å sende ut til forskjellige libanesiske, franske og jødiske organisasjoner.[3]
I 1943 tok han til orde for en kristen libanesisk nasjon i en muslimsk verden. I oktober 1944 uttalte han seg mot «Alexandriaprotokollen», forløperen til Den arabiske liga.
I siste fasen av sitt liv utnevnte Den hellige Stol en apostolisk komité for assistere Antonio Pierre Arida med administrasjonen av Patriarkatet. Komiteen bestod av tre biskoper, derimblant han som skulle ble hans etterfølger, Paul Peter Meouchi.
Antoine Pierre Arida døde på Skjærtorsdag, 19. mai 1955, i patriarkatets hovedsete i Bkerké nord for Beirut. Hans siste ord var «Gud beskytte Libanon».[4]
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Patriark Youhanna Bawwab el-Safrawi (?- 1656)
- Patriark Georges Rizqallah Beseb'ely (1595-1670) *bispeviet 1656
- Patriark Estephan Douaihi (1630-1704) *1668
- Patriark Jacob IV Awad (1698-1733) *1698
- Patriark Siméon VII Awad (1683-1756) *1716
- Patriark Joseph VI Estephan (1729-1793) *1754
- Patriark Yuhanna El-Helou (Dolce) (1786-1823) *1786
- Patriark Youssef Boutros Hobaish (Habaisci) (1787-1845) *1820
- Patriark Boulos Boutros Mass'ad (Massaad) (1806-1890) *1841
- Patriark Elias Pierre Hoyek (Hoayek) (1843-1931) *1889
- Patriark Antonio Pierre Arida (1863-1955) *1908[5]
Referanser rediger
- ^ «Arida, Joseph Dominique (1863–1924)». Australian National University. Besøkt 24. desember 2019.
- ^ Parfitt, Tudor (2000). Israel and Ishmael. New York: St. Martin's Press. s. 92. ISBN 978-0-312-22228-4.
- ^ Franck Salameh: «Lebanese Jews between rootedness and exile: Braving World War II, the Holocaust, and their aftermath», i The Journal of the Middle East and Africa, 7(3), pp 301-320, 10 November 2016, DOI: 10.1080/21520844.2016.1233518
- ^ «The Maronite Patriarchs». Kobayat. Besøkt 24. desember 2019.
- ^ catholic-hierarchy.org arida, lest 4. september 2023
| Forgjenger: Elias Pierre Hoyek |
Maronittisk patriark av Antiokia |
Etterfølger: Pierre-Paul Méouchi |