Antonio Lotti

italiensk komponist

Antonio Lotti (1667–1740) var en italiensk komponist.

Antonio Lotti
Født5. jan. 1667[1]Rediger på Wikidata
Venezia[1]
Død5. jan. 1740[2][3][1][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Venezia[1]
BeskjeftigelseKomponist, sanger, organist Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetRepublikken Venezia

Liv rediger

Lotti var sønn av Matteo Lotti, kapellmester ved hoffet i Hannover. Lotti sang i Markuskirkens kor allerede som barn mens han fikk sin kunstneriske utdannelse av Giovanni Legrenzi. På grunn av dennes undervisning og hjelp kunne Lotti debutere på scenen allerede som 16-åring i Legrenzis opera Il Giustino

31. mai 1692 ble Lotti utnevnt til andreorganist ved Markuskirken; han hadde allerede vist sine ferdigheter som hjelpeorganist. 17. august 1704 avanserte han til førsteorganist etter Giacomo Spada.

I 1716 komponerte han operaen Costantino for hoffet i Wien; partituret oppvares ved Østerrikes nasjonalbibliotek.

Da sønnen til kurfyrst August den sterke hørte Lottis musikk under et besøk i Venezia, inviterte han ham straks til Dresden. Lotti tok imot invitasjonen og var ved hoffet i Dresden mellom 1717 og 1719. Her skrev han sin mest kjente opera, Teofane, til bryllupsfesten for den senere kurfyrst Friedrich August. Lotti vendte tilbake til Venezia i 1719 og komponerte ikke flere operaer, men skrev til gjengjeld kammermusikk og kirkelige verk.

I 1731 hevdet den berømte komponisten Giovanni Battista Bononcini at han hadde skrevet madrigalen In una siepe ombrosa. Det kunne imidlertid bevises at madrigalen var tatt fra Lottis samling Duetti, terzetti e madrigali fra 1705, og Lottis allerede utmerkede ry ble etter dette bare enda bedre.

2. april 1736 fikk Lotti stillingen som Maestro di Cappella ved Markuskirken i Venezia, en post som blant annet Claudio Monteverdi hadde bekledt. Andre søkere var Antonio Pollarolo, Nicola Porpora og Andrea Porta. Takket være sine komposisjoner var Lotti blitt temmelig velstående, men denne prestisjetunge stillingen kunne han ikke si nei takk til.

Lotti var kjent som en utmerket lærer; blant hans elever finnes blant andre Domenico Alberti, Giovanni Battista Bassani, Baldassare Galuppi, Quirino Gaspari, Benedetto Marcello og Jan Dismas Zelenka. Lotti hadde også en begeistret tilhenger i Johann Adolf Hasse, en av tidens store operakomponister.

Antonio Lotti ble alvorlig syk i 1736 og døde 75 år gammel den 5. januar 1740. Han ble gravlagt i kirken San Geminian. Gravsteinen gikk tapt da kirken ble ødelagt i 1851.

Lotti er en sein, men verdig etterfølger etter Andrea Gabrieli, som hundre år tidligere førte den italienske kirkemusikken til et kunstnerisk høydepunkt.

Noen av Lottis operaer har vært oppført de senere årene, ved Bachfest Leipzig 2004 framførte Batzdorfer Hofkapelle operaen Ascanio, og under Dresdner Musikfestspiele i 2009 ble operaen Teofane oppført for første gang i moderne tid.

Media rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som LOTTI, Antonio, Dizionario biografico degli italiani antonio-lotti, utgitt 2006, besøkt 27. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 80234[Hentet fra Wikidata]

Kilder rediger

Litteratur rediger

  • Charlotte Spitz: Antonio Lotti in seiner Bedeutung als Opernkomponist. Avhandling, Universität München 1917

Eksterne lenker rediger