António Raposo Tavares
António Raposo Tavares o Velho (portugisisk: den gamle) (født 1598, død 1658) var en portugisisk bandeirante som utforsket de indre delene av det østlige Sør-Amerika og la krav på det for Det portugisiske imperiet. Dermed ble koloniens territorium utvidet ut over grensene som var fastsatt i Tordesillastraktaten.
| António Raposo Tavares | |||
|---|---|---|---|
 Statue av António Raposo Tavares ved museet i Ipiranga | |||
| Født | 1598[1] São Miguel do Pinheiro, Portugal | ||
| Død | 1658[1] São Paulo, Brasil | ||
| Beskjeftigelse | Oppdager | ||
| Nasjonalitet | Brasil Kongedømmet Portugal | ||
Biografi rediger
Tavares ble født i São Miguel do Pinheiro i Alentejo, Portugal i 1598. I 1618 seilte han til Sør-Amerika med sin far Fernão Vieira Tavares. Etter at hans far døde i 1622 bosatte han seg i nærheten av São Paulo. Seks år senere, i 1628, forlot han landsbyen med den første bandeira, som besto av 900 nybyggere og 2 000 tupi-krigere. Denne reisen ble satt i gang for å jakte på kjetterne og ta til fange flere innfødte slaver (hovedsakelig tupiet, tememinoer og carijóer). Bandeirantene angrep først noen guarani-landsbyer øverst i Paranadalen, som var beskyttet av spanske jesuitter, og drepte mange mennesker og tok 2 500 indianere til fange.[2] Reisen muliggjorde annekteringen av en del av landet øst for elva Uruguay (de nåværende delstatene Paraná og Santa Catarina) til den portugisiske kolonien.
Tavares vendte tilbake til São Paulo i 1633 og ble en dommer. Tre år senere dro han avsted på en ny reise, denne gang for å ødelegge de spanske jesuittbosetningene som hadde blitt etablert sørøst for elva Uruguay (i den nåværende delstaten Rio Grande do Sul). Fra 1639 til 1642 kjempet Tavares sammen med de militære som var involvert i en krig mot hollenderne, som hadde erobret bosetningene på nordøstkysten (Bahia og Pernambuco).
Han la ut på sin siste reise med en bandeira i 1648, denne gang for å lete etter gull, verdifulle mineraler og slaver i koloniens uutforskede indre. Han var sammen med 200 hvite leiesoldater fra São Paulo og over ett tusen indianere. Bandeirantene reiste over 10 000 km langs mange elver, hvorav de viktigste var Paraguay, Grande, Mamoré, Madeira og Amazonas. Bare Tavares, 59 hvite og noen indianere nådde fram til Belém ved munningen av Amazonas. De overlevende vendte deretter tilbake til São Paulo, hvor Raposo Tavares døde i 1658.
Referanser rediger
- ^ a b Spansk biografisk leksikon, oppført som Antonio Raposo Tavares, Spanish Biographical Dictionary ID 41181/antonio-raposo-tavares, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Antonio Raposo Tavares». Encyclopædia Britannica online. Encyclopædia Britannica. Besøkt 13. november 2012.
Litteratur rediger
- Sergio Buarque de Holanda: Historia geral da civilização brasileira. São Paulo 1963.
- John Hemming: Red Gold. The conquest of the Brazilian Indians. London 1978.