Anniella

krypdyrslekt

Anniella er en gruppe lemmeløse øgler som bare omfatter to arter med en begrenset utbredelse i sørvestre USA og tilstøtende deler av Mexico. Av utseende minner de om den europeiske stålormen.

Anniella
Anniella pulchra
Nomenklatur
Anniella
Gray, 1852
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
Familiestålormer
Økologi
Antall arter: 2
Habitat: gravende
Utbredelse: USA, Mexico
Inndelt i
  • Anniella geronimensis
  • Anniella pulchra

Karakteristisk for kroppsbygningen er at de ikke har en langsgående fold langs kroppsida, og at halen er betraktelig kortere enn kroppen. Total lengde er maksimalt 30 cm. De lever for det meste nedgravd på steder med varm, løs jord og tilstrekkelig vegetasjon, og eter insekter og edderkopper. Begge artene føder levende unger.

Kart

Utbredelsen til artene er:

I Nord-California har A. pulchra ofte mørk farge, og disse populasjonene ble tidligere skilt ut som en egen underart, A. p. nigra. Denne underarten anerkjennes ikke lenger, fordi den er vanskelig å avgrense. En undersøkelse av mitokondrielt og nukleært DNA hos A. pulchra har avdekket stor genetisk diversitet, og at det innenfor arten er fem uavhengige avstamningslinjer.[1]

Fossile rester etter Anniella fra miocen er funnet i California. En mulig slektning er den utdødde Apodosauriscus fra eocen i Wyoming. Den sistnevnte slekten var ikke så sterkt tilpasset et gravende levevis.[2]

Slekten Anniella ble først beskrevet av John Edward Gray (1852), som mente at den hørte til blant skinkene. Den taksonomiske posisjonen til slekten har hele tiden vært omdiskutert. Edward Drinker Cope plasserte dem i egen familie, Anniellidae (1864). Likheten med stålormer ble påpekt av Boulenger (1884), og dette synet har fått støtte av mange.[3] Morfologiske studier tyder på Anniella er nær i slekt med stålormslekten Anguis, mens analyse av mitokondrielt DNA derimot viser at Anniella er søstergruppe til alle andre stålormer. Det vanlige synet nå er enten å plassere Anniella blant stålormene, eller å sette dem i egen familie, Anniellidae.[4]

Referanser rediger

  1. ^ J.F. Parham og T.J. Papenfuss (2009). «High genetic diversity among fossorial lizard populations (Anniella pulchra) in a rapidly developing landscape (Central California)». Conservation Genetics. 10 (1): 169–176. ISSN 1572-9737. doi:10.1007/s10592-008-9544-y. 
  2. ^ C.J. Bell, I.J. Mead og L.P. Fay (1995). «Neogene history of Anniella, Gray 1852 (Squamata: Anniellidae) with comments on postcranial osteology». Copeia (3): 719–726. ISSN 0045-8511. 
  3. ^ Gao Keqin og Mark A. Norell (1998). «Taxonomic revision of Carusia (Reptilia, Squamata) from the late Cretaceous of the Gobi Desert and phylogenetic relationships of anguimorphan lizards». American Museum Novitates (3230): 1–51. ISSN 0003-0082. 
  4. ^ J.J. Wiens og J.L. Slingluff (2001). «How lizards turn into snakes: a phylogenetic analysis of body-form evolution in anguid lizards» (PDF). Evolution. 55 (11): 2303–2318. ISSN 0014-3820. doi:10.1111/j.0014-3820.2001.tb00744.x. 

Eksterne lenker rediger