Anne Marie Ziegler
Anne Marie Ziegler (født mellom 1545 og 1550 på Pillnitzslottet i Dresden, død 7. februar 1575 i Wolfenbüttel) var en adelig kvinnelig alkymist på 1500-tallet, som ble funnet skyldig i mordet på en kurer, forgiftningsforsøk på hertuginne Hedwig av Braunschweig-Wolfenbüttel og planlagt tyveri av dokumenter fra hertug Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel. Hun ble bundet fast til en jernstol og brent levende den 7. februar 1575.
| Anne Marie Ziegler | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1545[1] Pillnitzslottet | ||
| Død | 7. feb. 1575[1] Wolfenbüttel Brent levende | ||
| Beskjeftigelse | Alkymist | ||
| Ektefelle | Nikolaus von Hamdorff Heinrich Schombach | ||
| Far | Caspar Ziegler | ||
| Mor | Clara von Schönberg | ||
| Søsken | Christoph Ziegler Hans Ziegler | ||
| Nasjonalitet | Kurfyrstedømmet Sachsen | ||
| Språk | Tysk | ||
Slekt og oppvekst i Dresden rediger
Anne Marie Ziegler ble født på Pillnitzslottet utenfor Dresden. Hun var datter av herren på Pillnitz, Caspar Ziegler († 1547) og hans hustru Clara von Schönberg.[2] Hun tilhørte adelsslekten Ziegler som på 1300-tallet hadde blitt rike på sølvgruvedrift og opphøyet til adelskap i markgrevskapet Meißen.[3] Hun var oldebarn av Wigand (III) Ziegler, som sammen med sin bror, Michael Ziegler ble utnevnt til markgrevlig myntmester i Freiberg i 1391.[2].
De fleste detaljene vi kjenner fra Zieglers liv kommer har sitt opphav i dokumenter fra rettssaken mot henne i 1575.
Fødselen til Anne Marie Ziegler var svært uvanlig. Hun ble født prematurt, og angivelig å skal kurfyrsten av Sachsen ha svøpte henne i huden fra en kvinnes kropp som hadde blitt gnidd inn med en type balsam. Under rettssaken mot henne i 1575 sier hennes daværende ektemann, Heinrich Schombach, at balsamen var en tyrkisk brennevin og alkymisten Philipp Sömmering hevdet at kvinnehuden som hun ble svøpt i kom fra en moské, og at spedbarnet ble værende svøpt i huden i tolv uker, til kroppen hennes hadde nådd et ikke lenger prematurt stadie.[4]
Begge foreldrene til Ziegler tilhørt adelen i Dresden, så store deler av hennes barndom ble tilbragt på hoffet til kurfyrsten August I av Sachsen av huset Wettin i Dresden, og hun hadde prinser og andre adelige som gudfedre.[4] Det ble sagt at hun hadde dårlig fysisk helse, men hun så ikke selv på dette som noe hinder. Under rettssaken mot henne i 1575 hevdet Ziegler at hun ikke blødde. Hun konkluderte at hun derfor var mer gudfryktig og from enn andre, og at hun ønsket å være som en engel.[4]
Voldtekt og første ekteskap rediger
Da Anne Marie Ziegler var fjorten år, forsøkte hennes mor, Clara von Schönberg, å gifte henne bort til en junker ved navn Nikolaus von Hamdorff, Ziegler avviste ham. Hamdorff ble provosert av avvisningen, og voldtok den da fjorten år gamle Anne Marie Ziegler, som så ble gravid som følge av samleiet. Hun bar frem barnet i hemmelighet, pg etter fødselen svøpte hun barnet i et linklede, og sammen med en kammerpike kastet barnet på vann.[4]
Når Ziegler var seksten år ble hun giftet bort til en adelsmann fra Rothenburg, men ekteskapet ble kortvarig. Etter kun ni uker omkom hennes nye ektemann i en rideulykke.[4]
Fra hoffet i Dresden til hoffet i Gotha rediger
Etter hennes nye ektemanns død endte Anne Marie opp i byen Gotha, hvor hennes bror, Hans Ziegler, var hoffmann ved hoffet til hertug Johann Fredrik II av Sachsen (Sachse-Gotha) av huset Wettin.[4] Hans Ziegler var desperat etter å finne noe til å ta seg av sin særdeles uheldige søster, så hertugen og Hans tvang Anne Marie til å gifte seg med hertugens skjeløyde hoffnarr, Heinrich Schombach. Det var, etter alt å dømme, ikke et lykkelig ekteskap.[4]
I 1566 møtte Anne Marie og hennes nye ektemann, Heinrich, en mann ved navn Philipp Sömmering ved hoffet i Gotha. Sömmering jobbet som alkymist for hertug Johann Fredrik II.[4]
Under Grumbachfeiden i 1567 ble Gotha beleiret av kurfyrsten av Sachsen, August I von Wettin. Anne Marie, Heinrich Schombach og Philipp Sömmering rømte da sammen til byen Eschwege i Hessen.[4]
Virke som alkymist ved hoffet i Wolfenbüttel rediger
I 1571 starter Philipp Sömmering å jobbe som alkymist ved hoffet til hertug Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel av huset Welf. Sömmering forespurte Heinrich Schombach om å bli hans assistent, og både Schombach og Anne Marie Ziegler starte å jobbe for hertugen som alkymister sammen med Sömmering.[4]
Trioen ble gitt i oppdrag å lage «De vises stein», med ambisjon om å kunne produsere gull og edelstener for hertugen.[4] «De vises stein» var det alle alkymister på 1500-tallet hadde aspirasjoner om å skape. I sin pureste form var «De vises sten» antatt til å være en rød sten eller pulver som kunne forandre et substans til en annet, kurere sykdom til hvem enn som konsumerte den, og gi evig liv.[4]
Det er uklart når Anne Marie Ziegler først ble introdusert for alkymi. Det er trolig at hun hadde interaksjoner med alkymister under oppveksten sin på Pillnitzslottet og ved hoffet til kurfyrsten i Dresden. Både kurfyrste av Sachsen August I av huset Wettin og hans hustru, kurfyrstinne Anna av Sachsen, prinsesse av Danmark og Norge av huset Oldenburg, hadde en interesse for alkymi. Det er antatt at hun begynte å lære håndverket når hun var ved hoffet til hertug Johann Fredrik II i Gotha. Innen hun ankom hoffet i Wolfenbüttel var hun allerede kjent med det alkymi, og det er her ved hoffet at hennes virke begynner. Anne Marie Ziegler hadde sitt eget laboratorie i Wolfenbüttel, og minst én assistent. Hun jobbet alene, men også til tider sammen med Philipp Sömmering.[4]
I et brev skrevet av Anne Marie Ziegler som er datert september 1573 beskriver hun hva hun arbeider med:
Deres fyrstlige nåde, jeg sender deg denne lille klumpen; den største lille sten («De vises stein») som jeg har latt ligge i vin, så den ikke løser seg opp og forsvinner i løse luften. (...) Snart vil jeg vise deg noen enda mer storslått, Deres fyrstlige nåde... I natt, med hjelp av Gud i himmelen, skal vi begynne arbeidet med kvikksølvet.[4]
Anne Marie Ziegler, september 1573
I tillegg til brevene som Anne Marie skrev, kan hennes arbeid leses i et tjuesiders hefte, «Om Alkymiens edle og dyrebare kunst», som hun sendte til hertug Julius i 1573.[4]
Anne Marie Ziegler produserte en gylden olje som hun kalte «Løvens blod». Olje kunne angivelig bli brukt til å lage edelsteiner, medisiner og «De vises stein». Stenen kunne bli laget på to ulike måter, teoretiserte Ziegler i et av hennes manuskripter. Den første metoden krevde at alkymisten produserte gull som var tretten karat høyere enn det beste arabiske gull. I tillegg trengte man rubiner, og en type brunt pulver. Dette gullet ble kalt «Den Gyldene Løve». Når gullet ble varmet opp, ville den produsere en rød olje, «Løvens blod». Denne oljen måtte så kombineres med bly, og varmes opp videre, noe som igjen ville produsere en ny olje. Denne oljen skulle fores til en liten fugl. Etter seks uker skulle fuglen grilles til den ble til brunt glass, så skulle den kvernes opp. Den andre metoden involverte å lage to små stener, en så ut som en krystall, den andre som en liten brun sten. De to stenene måtte kombineres for å lage «De vises stein». Når den nye stenen var produsert ville den ligne på en rubin.[4]
Som mange andre samtidige alkymister, brukte Anne Marie Ziegler kristne referanser i hennes alkemiske arbeid. I kontrast til mange andre alkymister i samtiden, som kun ønsket å produsere edelstener, så ønsket Anne Marie Ziegler å skape liv gjennom hennes alkymi. Ziegler brukte hennes alkymi til å forsøke å skape liv naturlig gjennom samleie, men hun trodde at «Løvens blod» ville korte ned tiden det tok et foster å utvikle seg, og at man kunne få et ferdig utviklet foster etter kun fire til seks uker i livmoren. Anne Marie Ziegler skrev:
Anne Marie Ziegler
Barn skapt med oljen skulle angivelig leve for evig, og aldri bli syke.[4]
Anklager om mord, forgiftningsforsøk og planlagt tyveri rediger
Etter at Anne Marie Ziegler, Philipp Sömmering og Heinrich Schombach ikke klarte å produsere «De vises stein» til hertug Julius, krevde hertugen å få tilbakebetalt pengene han allerede hadde gitt dem for arbeidet. Sömmering rømte fra byen, noen som inkriminerte Ziegler og Schombach som ble værende og førte til at de ble arrestert. Alle tre ble stilt for retten i 1574, anklaget for flere forbrytelser. Forbrytelsene de ble anklaget for var mord på en kurer, forsøk på å forgifte hertuginne Hedwig av Braunschweig-Wolfenbüttel av huset Hohenzollern og tyvkopiering av nøklene til hertugens eget soveværelse med hensikt å stjele dokumenter. Det er antatt at den reelle forbrytelsen til de tre var ikke å klare å produsere «De vises stein», samt forsøke å dekke over det faktum for å unngå konsekvensene.[4]
Tortur og henrettelse rediger
Anne Marie Ziegler, Philipp Sömmering og Heinrich Schombach ble alle tre torturert. Alle tre tilstod forbrytelsene de var anklaget for under torturen.[4]
Den 7. februar 1575 ble de tre fraktet til Mühlentor for en av de mer brutale henrettelsene i samtiden. Mühlentor lå omtrent der Herzog-August-Bibliothek i Wolfenbüttel ligger i dag. Sömmering og Schombach ble begge brent gjentatte ganger med glødene tenger, for så å bli kvartert levende.[4] Kvarteringen, «firedelingen», startet med at kjønnsorganene ble skåret av og tarmene trukket ut og brent mens den dømte, dersom han var ved bevissthet, så på. Deretter ble han halshugget, og kroppen ble delt i fire deler. Delene ble kokt, normalt i tjære eller saltvann, slik at de ble konservert, og deretter ble de utstilt for å vise hva staten gjorde med forrædere. Dette hindret også at tilhengere av den dømte, som oftest hadde ledet en eller annen form for opprør, kunne gi den dømte en verdig begravelse.
Anne Marie Zieglers henrettelse var ikke noe mer barmhjertig. Zieglers hud ble revet av, før hun ble bundet fast til en jernstol og brent levende.[4]
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1035130831, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kreysig, Georg Christoph ; Francke, Heinrich Gottlieb ; Kreysig, Georg Christoph ; Francke, Heinrich Gottlieb (1756). Historie derer Chur- und Fürstlichen Sächsischen Lande. Richter.
- ^ Digitalisat Deutsche Adelsgenossenschaft (Utg.): Jahrbuch des Deutschen Adels, bind 3. Verlag von W. T. Bruer. 1899. s. 973.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v Nummedal, Tara E. (2001). Alchemical Reproduction and the Career of Anna Maria Zieglerin.