Annandale er et område helt syd i Skottland. Området er historisk sett kjent for å være hjemstedet til Skottlands store nasjonalhelt, kong Robert I av Skottland, også kjent som Robert Bruce, som også hadde titler etter stedet; lord av Annandale og jarl av Carrick. I våre dager er området også kjent for å være skattet sted for sportsfiske på ørret og laks.

Annandale
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Kart
Annandale
55°12′N 3°24′V

Beskrivelse rediger

Begge distriktene Annandale og Carrick ligger er det sydvestlige hjørnet av Skottland, innenfor de tradisjonelle grevskapene Dumfriesshire og Ayrshire.

Terrenget er generelt nakent og kupert, men dalførene til elvene Nith, Annan og Esk er derimot rik på skjønnhet og egnet for fotturer. Likeledes er det tallrike elver som gir godt utbytte for laks- og ørretfiske. Kysten og sydlige regionen er lav og sandfylt, mye av det er myrsumper og innsjøer, som skottene kaller for «lochs», og finnes spesielt rundt Lockerbie. Det er også områder velegnet for korndyrking.

Lowther eller Lead Hills langs den nordlige delen streker seg opp mot 600 meter i høyden og er rike på metallressurser som bly, derav navnet. Disse og andre bakker og åser mot den engelske grensen har myke omriss og gir god utsikt. Rød sandstein er den vanligste bergarten, men det har også vært utvunnet kalkstein, kull og bly i disse områdene.

Historie rediger

Armer og hærstyrker som invaderte Skottland krysset Solway Firth allerede for 2000 år siden. Invasjonsruten gikk som regel opp gjennom Annandale og Eskdale.

Det romerske imperiet holdt seg ikke innenfor grensen som Hadrians mur satte, men invaderte gjentatte ganger det som vi nå kaller for Skottland og etablerte store leirer og festninger i Annandale for å sikre vegene og transporten for deres kampanjer lengre nord.

1200- og 1300-tallet var Huset Bruce, etterkommere av normannere som kom over til Storbritannia med Vilhelm Erobreren i 1066, de suverene herskere i området. Da kongeriket Skottland gikk i krig mot England for uavhengighet var Bruce-familien sentrale i kampen, og landområdene på begge sider av den umiddelbare grensen led tungt under herjinger, brann og krigføringer.

Selv i tider med fred var områdene utsatte for plyndringer og gjengjeldelser i mer enn 200 år da mektige familier fra begge sider av grensen nærmest livnærte seg som «reivers». «Reivers» var raske, armerte ryttere med ingen bindinger som krysset grensene om nettene for å stjele krøtter og annet løst gods. De mange festninger og tårnslottene vitner om denne urolige epoken.

De siste 250 årene har vært preget av fredfull utvikling av jordbruket med noe skipsbygging og sandsteinbrudd som reflekteres i distriktets mange vakre bygninger. I opplandene har skogsdrift langsomt erstattet den tradisjonelle gårdsdriften av sau og kyr.

Den kongelige «burgh» Annan er den største byen i distriktet med omtrent 10 000 innbyggere. Byen ble gjort til en «burgh» og baroni av Robert Bruce1300-tallet, men brevet for kjøpstadsrettighetene gikk tapt i løpet av uavhengighetskrigen. Rettighetene ble gjeninnført av kongen i 1538. En gang i året feirer derfor Annan i juli den kongelige kjøpstadsrettigheten og grensene for den kongelige burgh blir bekreftet med en omfattende kavalkade og en seremoni som kalles for «Riding of the Marches» (marsjenes ridetur).