Anna Magnani

italiensk skuespiller

Anna Magnani (født 7. mars 1908 i Roma, død 26. september 1973 samme sted) var en italiensk skuespiller. Hun vant Oscar, Golden Globe og BAFTA for rollen som Serafina Delle Rose i filmen Den tatoverte rosen (1955). Magnani har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Anna Magnani
Født7. mars 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Roma, Italia
Død26. sep. 1973[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (65 år)
Roma, Italia
BeskjeftigelseSkuespillerinne
Utdannet vedAccademia Nazionale d'Arte Drammatica Silvio D'Amico
EktefelleGoffredo Alessandrini (1935–1950)
NasjonalitetItalia (19461973)[6]
Kongedømmet Italia (19081946)
Utmerkelser
13 oppføringer
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1954) (for: The Rose Tattoo)
Sølvbjørnen for beste skuespillerinne (1958)
Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama (for: The Rose Tattoo)
BAFTA for beste kvinnelige hovedrolle (for: The Rose Tattoo)
David di Donatello for beste skuespillerinne (for: Wild Is the Wind, Kvinnefengslet)
Sølvbåndet for beste skuespillerinne (for: Angelina, L'Amore, Bellissima, Suor Letizia)
Sølvbåndet for beste skuespillerinne i en birolle (for: Rom – åpen by)
National Board of Review Award for Best Actress (for: Rom – åpen by, The Rose Tattoo)
New York Film Critics Circle (for: The Rose Tattoo)
Sant Jordi Prize (for: Kvinnefengslet)
Volpi-pokalen for beste kvinnelige filmrolle (for: Angelina)
Hollywood Walk of Fame
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år1928–1972
Nettstedhttp://www.archivioannamagnani.it
IMDbIMDb

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Anna Magnani, som var utenomekteskapelig barn av en italiensk kvinne og egyptisk mann, vokste opp i fattigdom hos sin mormor i et slumdistrikt i Roma. hun fikk sin skoleutdannelse ved en klosterskole og begynte senere å studere ved Det dramatiske teaters sceneskole. For å finansiere sin utdannelse sang hun uanstendige ballader på shabby nattklubber. Hun avanserte til varietéer og fra 1926 medvirket hun i teateroppsetninger.

Skuespillerinne rediger

I 1926 gjorde hun filmdebut i stumfilmen Scampolo. Hun kom ikke tilbake til filmen før i 1934; hun satset i stedet på en karriere som sceneskuespillerinne og sangerinne. I 1935 giftet hun seg med regissøren Goffredo Alessandrini, som anså henne uegnet som filmskuespillerinne, men likevel gav henne en birolle i filmen Cavalleria (1936). Deres ekteskap var ulykkelig og ble oppløst i1950.

I 1942 fikk hun en utebomekteskapelig sønn med skuespilleren Massimo Serato. Sønnen ble senere rammet av polio.

Etter Romas frigjøring under Andre verdenskrig sang Anna Magnani for de amerikanske soldatene og ble populær. Hun fikk sitt store gjennombrudd i 1944 i Roberto Rossellinis Rom – åpen by. Hun spilte senere en rekke kraftfulle kvinneportrett. Hun var ikke en typisk stjerne – liten og satt, med store mørke ringer under øynene – men hun ble betraktet av sine kolleger innen filmen som en av de største skuespillerinner noensinne.

Hun ble belønnet med en Oscar i 1955 för sin rolle i Den tatoverte rosen.

Anna Magnani døde i 1973 av langvarig kreft i bukspyttskjertelen. Store menneskemasser samlet seg til hennes begravelse. Hun ligger begravd i familiemausoleet tilhørende hennes gode venn Roberto Rossellini.

Filmer i utvalg rediger

  • 1941: Teresa Venerdì
  • 1945: Rom – åpen by
  • 1945: Abbasso la miseria!
  • 1946: Abbasso la ricchezza!
  • 1947: Angelina
  • 1948: l'Amore
  • 1948: Il miracolo
  • 1950: Vulkanen
  • 1951: Bellissima
  • 1953: Gullkareten
  • 1955: Den tatoverte rosen
  • 1956: Den gode hånd
  • 1957: Vill er vinden
  • 1958: Kvinnefengslet
  • 1960: Slangeskinn
  • 1960: Deilig – tross alt
  • 1962: Mamma Roma
  • 1965: Made in Italy
  • 1969: Santa Vittorias hemmelighet
  • 1970: Sangerinnen
  • 1972: Roma

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anna-Magnani, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Anna Magnani», GND-ID 123051614, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003876, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0039179[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Enciclopedia universal ilustrada europeo-americana, side(r) 370, bind Suplemento 1965 - 1966[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger