Anna Magdalena Bach
Anna Magdalena Bach (pikenavn Wilcke; født 22. september 1701 i Zeitz, død 27. februar 1760 i Leipzig) var en tysk sopran og Johann Sebastian Bachs andre hustru.
| Anna Magdalena Bach | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Anna Magdalena Wilcke 22. des. 1701[1][2][3][4]  Zeitz | ||
| Død | 27. feb. 1760[1] (58 år) Leipzig | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, komponist | ||
| Ektefelle | Johann Sebastian Bach (1721–1750) | ||
| Barn | 13 oppføringer
Gottfried Heinrich Bach
Johann Christian Bach Johann Christoph Friedrich Bach Elisabeth Juliana Friderica Bach Christiana Sophia Enrietta Bach Regina Susanna Bach Johanna Carolina Bach Christiana Dorothea Bach Christiana Benedicta Louisa Bach Regina Johanna Bach Johann August Abraham Bach Ernestus Andreas Bach Christian Gottlieb Bach | ||
| Nasjonalitet | Kurfyrstedømmet Sachsen | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Sopran | ||
| IMDb | IMDb | ||
Som alle i familien var Anna Magdalena med å renskrive Johann Sebastians verk, og håndskriften hennes finnes igjen i en rekke av verkene hans.
Anna Magdalena fødte mellom 1723 og 1742 tretten barn, hvorav bare seks overlevde barnealder. Av Anna Magdalenas avkom ble Johann Christoph Friedrich og Johann Christian dyktige musikere og komponister.
Liv og virke rediger
Anna Magdalena Wilcke ble født inn i et musikerdynasti med musikere på begge sider. Hun var yngste datter av Johann Kaspar Wilcke (rundt 1660–1731), fyrstelig hoff- og felttrompetér i hertugdømmet Sachsen-Weissenfels og Margarethe Elisabeth Liebe (rundt 1666–1746).
I 1720 eller første halvår 1721 var Anna Magdalena og faren gjestemusikere ved hoffet i Zerbst. Sommeren 1721 ble hun ansatt ved hoffet til fyrst Leopold av Anhalt-Köthen i Köthen. Hun var hoffets første fulltidsansatte kvinnelige kammermusiker med høyere rang og bedre betaling enn vanlige hoffmusikere: 300 taler – nok til å lønne to-tre høykvalifiserte instrumentalister.[5]
3. desember 1721 giftet hun seg med kapellmester ved hoffkapellet, Johann Sebastian Bach, som hadde vært enkemann siden juli 1720,
Anna Magdalena Bachs notebok rediger
Anna Magdalenas navn er tett forbundet med Anna Magdalena Bachs notebok (Notenbüchlein für Anna Magdalena Bach), utgitt av Arnold Schering etter en original i det prøyssiske statsbiblioteket i Berlin. Originalen foreligger i to hefter fra 1722 og fra 1725. Heftene inneholder verk av J.S Bach og en rekke andre komponister, mange fremdeles ukjente.
Annen musikalsk innsats rediger
Håndskriften til Anna Magdalena finnes i en rekke av Johann Sebastians verk, blant annet renskrev hun 6 cellosuiter BWV 1007–1012, Sonater og partitas for fiolin solo BWV 1001–1006, Triosonater for orgel (BWV 535–530), store deler av Das Wohltemperierte Klavier, bok I og II, Kyrie og Gloria av Messe i h-moll, mange kantater og mye mer.[6]
Professor Martin Jarvis ved Charles Darwin University School of Music i Darwin, Australia, hevder at Anna Magdalena kan ha komponert flere verk som er tilskrevet ektemannen. Eksempelvis mener han at hun skrev cellosuitene, at hun var aktivt delaktig i komposisjonen av ariaen fra Goldbergvariasjonene (BWV 988) og at hun med stor sannsynlighet skrev det første preludiet i Das Wohltemperierte Klavier, bok I.[7] Musikkvitere og utøvere er skeptiske til teorien og peker på at bevisene er svært tynne.[7]
Biografiske kilder rediger
Esther Meynells The Little Chronicle of Anna Magdalena Bach (1925) gir et idylliserende bilde av Bach-familiens liv og er ikke basert på kilder, så den Anna Magdalena som framstilles er sannsynligvis ganske ulik den historiske personen.[8]
Bevarte brev av J.S. Bachs nevø og tidvise sekretær, Johann Elias Bach, gir enkelte glimt inn i Bachs familieliv.[6]
Barn rediger
Anna Magdalena og Johann Sebastian Bach fikk tretten barn:
- Christiana Sophia Henrietta (1723–1726)
- Gottfried Heinrich (1724–1763)
- Christian Gottlieb (1725–1728)
- Elisabeth Juliana Friederica (1726–1781)
- Ernestus Andreas (1727–1727)
- Regina Johanna (1728–1733)
- Christiana Benedicta (1729–1730)
- Christiana Dorothea (1731–1732)
- Johann Christoph Friedrich (1732–1795)
- Johann August Abraham (1733–1733)
- Johann Christian (1735–1782)
- Johanna Carolina (1737–1781)
- Regina Susanna (1742–1809)
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 161728[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bach-anna-magdalena, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 1608, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wolff: «Princely Patronage»
- ^ a b Wolff: «Family and Home»
- ^ a b Dutter, Barbie and Nikkhah, Roya (22. april 2006). «Bach works were written by his second wife, claims academic». The Telegraph.
- ^ Meynell, Esther (1925) The Little Chronicle of Anna Magdalena Bach opptrykk 2007 av Library Reprints ISBN 1-4227-4202-4
Litteratur rediger
- Maria Hübner: Anna Magdalena Bach – Ein Leben in Dokumenten und Bildern. Mit einem biographischen Essay von Hans Joachim Schulze. Evangelische Verlagsanstalt, Leipzig 2005, ISBN 3-374-02208-1.
Kilder rediger
- Ingeborg Allihn: Anna Magdalena Bach i Projekt MUGI («musikk og kjønn på Internett»), Hochschule für Musik und Theater Hamburg
- Mechthild Winkler-Jordan: Anna Magdalena Bach, fembio.org, Frauen-Biographieforschung (med litteraturangivelser og sitater).
- (de) Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0-393-32256-4.
Eksterne lenker rediger
- (en) Anna Magdalena Bach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Anna Magdalena Bach på Internet Movie Database
- (en) Anna Magdalena Bach på MusicBrainz
- (de) Verk av og om Anna Magdalena Bach i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Anna Magdalena Bach i Deutsche Digitale Bibliothek