Wikipedia

Ann Radcliffe

Ann Radcliffe (født 9. juli 1764, død 7. februar 1823) var en engelsk forfatter, kjent som en av pionerene for den gotiske romanen, særlige den kvinnelige.

Ann Radcliffe
Født9. juli 1764[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Holborn[5]
Død7. feb. 1823[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (58 år)
London[5]
BeskjeftigelseRomanforfatter,[6] skribent[7]
EktefelleWilliam Radcliffe[8]
FarWilliam Ward[8]
MorAnn Oates[8]
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtSt George's, Hanover Square
SpråkEngelsk[9][10]
PeriodeRomantikken
SjangerGotisk litteratur, gotisk roman
DebutThe Castles of Athlin and Dunbayne (1789)
Debuterte1789
Aktive år1789–
Ann Radcliffe på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Ann Radcliffe ble født i Holborn i London som eneste datter av William og Ann Ward. 22 år gammel ble hun gift med journalisten og redaktøren William Radcliffe. Samlivet var barnløst, og Ann ble oppmuntret av mannen til å begynne å skrive fortellinger.

Forfatterskap rediger

I 1789 gav hun ut romanen The Castles of Athlin and Dunbayne. Her slo hun an tonen for mye av sitt seinere forfatterskap: en uskyldig, men heroisk ung kvinne finner seg hensatt til en skummel borg, bebodd av en enda mer mysteriøs baron med en mørk fortid.

Fortellingene hennes ble umåtelig populære blant den engelske overklassen og den voksende middelklassen – særlig hos kvinnene. Seinere romaner omfatter A Sicilian Romance (1790), The Romance of the Forest (1791), The Mysteries of Udolpho (1794), og The Italian (1796). I 1795 gav hun ut reiseberetninga A Journey Through Holland and the Western Frontier of Germany

Radcliffes romaner ble sjangerdannende for den romanenformen som er blitt kalt den gotiske. Radcliffe sjøl hadde førstehånds kjennskap til det engelske landskapet og dets herregårder. En av hennes sterke sider er miljøskildringene. Hun viser også en imponerende evne til å la det mysteriøse og overnaturlige falle innafor grensene av det som kan forklares ad naturlig veg. Mange av hennes etterliknere på 1800-tallet hadde ikke samme sikre evne til miljøskildring og plot, slik at mye av den gotiske fiksjonsprosaen ytrer seg som banaliserte versjoner av Radcliffe, med sine usannsynligheter og skrekkeffekter.

Innflytelse på senere forfattere rediger

I Maria Edgeworths roman Belinda (1801), bemerker lady Delacour om Clarence Herveys brev, «Here, my love, if you like description… here is a Radcliffean tour along the picturesque coasts of Dorset and Devonshire.» Tilsvarende skrev Victor Hugo i Les Misérables (De elendige) i henhold til den engelske oversettelsen: «…in the night there would be people who would pillage the isolated houses in the deserted quartiers of Paris (in this the imagination of the police was recognized, that Anne Radcliffe mixed with government)…»[11]

Den franske forfatteren Paul Féval (père) benyttet forfatteren Radcliffe som en av sine litterære figurer i romanen La Ville Vampire (1867). Tilsvarende er Radcliffe portrettert i filmen Becoming Jane (2007) av Helen McCrory hvor hun møter Jane Austen og oppmuntrer henne til å forfølge en karriere som forfatter. Det er dog ingen historiske bevis for et slikt møte, selv om Radcliffes verker åpenbart hadde en innflytelse på Austens litterære utvikling.[12][13]

Bibliografi (utvalg) rediger

Romaner rediger

  • The Castles of Athlin and Dunbayne (1789)
  • A Sicilian Romance (1790)
  • The Romance of the Forest (1791)
  • The Mysteries of Udolpho (1794)
  • The Italian (1797)
  • Gaston de Blondeville (posthumt, 1826)

Essayistikk rediger

  • On the Supernatural in Poetry (posthumt, 1826)

Betydning for andre forfattere rediger

Ann Radcliffes verker påvirket:

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ann-Radcliffe-English-author, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0053879[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Радклиф Анна, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, Wikidata Q18328141 
  7. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  8. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11920978p; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11920978p.
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 10976867, Wikidata Q16744133 
  11. ^ Hugo, Victor: Les Miserables, oversatt til engelsk av Charles E. Wilbour, NY: Modern Library, s. 900
  12. ^ «Comparing Jane Austen's Northanger Abbey to Ann Radcliffe's Mysteries of Udolpho» Arkivert 28. april 2015 hos Wayback Machine.
  13. ^ Swann, Mandy: «A Moderate Sensibility: The Similar Lives and Writings of Jane Austen and Ann Radcliffe», Academia.edu
  14. ^ Rogers, Samuel (1969): Balzac and the Novel, Octagon Books, s. 21

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ann_Radcliffe&oldid=23089952»