Anhuikjøkkenet

Anhuikjøkkenet (kinesisk: 徽菜, pinyin: Huicai) er et av Kinas åtte store kjøkken. Matkulturen fra traktene rundt Huangshanfjellene i provinsen Anhui er selve utgangspunktet, men kjøkkenet forekommer også i andre deler av Kina med en viss variasjon som følge.^{[trenger referanse]}

Anderetten fuliji (符离集烧鸡, Fúlíjí shāojī

Gelanudler (格拉条, Gélā tiáo.

Taihenudler med lam (太和羊肉板面, Tàihé yángròu bǎnmiàn.

Anhuikjøkkenet er kjent for sin bruk av viltvoksende urter, og sine enkle tilberedelsesmetoder. Braisering og stuing er vanlige metoder. Steking og woking er sjeldnere benyttet enn i de andre store regionale kinesiske kjøkken.^{[trenger referanse]} Det finnes tre regionale hovedretninger, én rundt floden Yangtze, én rundt elven Huai, og den tredje i det sørlige Anhui.^{[trenger referanse]}

Anhuikjøkkenet er også sterkt preget av tofu, og kinesisk folklore vil at tofuens tilblivelse skyldes Han-fyrsten Liu An som kom fra Shou (kalte «tofuens hjemby». Legendene forteller vider at stinkende tofu ble skap av an anhuinesiske håpefulle lærde Wang Zhihe som solgte sitt produkt i Beijing for å ha et levebrød etter at han hadde strøket til den kinesiske embedsmannseksamen. Fra Anhui kommer også hårete tofu.

Anhuikjøkkenet har likhetstrekk særlig med jiangsukjøkkenet.^{[trenger referanse]}