Anholdelse
En anholdelse er en kortvarig frihetsberøvelse foretatt av en politimyndighet . En anholdelse er et lite inngripende tvangsmiddel overfor personer, og innebærer en kortere frihetsberøvelse uten å bli bragt inn til polititjenestested. Politiet kan anholde personer når det er tjenestemessig behov for det. Det kan for eksempel være at politiet har behov for å kontrollere noens identitet i nærheten av et sted det er begått en forbrytelse.
Reglene for politiets mulighet til å anholde personer, reguleres av Politiloven:
§ 7.Håndhevelse av den offentlige ro og orden m.v. rediger
Politiet kan gripe inn
- for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser
- for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet
- for å avverge eller stanse lovbrudd.
Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert.[1]
Anholdelse er et av de minst inngripende tvangsmidlene mot personer. Neste trinn på skalaen er når politiet velger å innbringe noen (iht. politilovens §§8 og 9), det vil si å transportere en person inn til et polititjenestested (oftest en politiarrest). Neste skritt igjen er å pågripe (eller i dagligtale: arrestere) noen. I sistnevnte tilfelle forutsettes det at vedkommende er mistenkt for et straffbart lovbrudd, i motsetning til ved anholdelse (eller innbringelse) hvor slik mistanke ikke er nødvendig for å benytte tvangsmiddelet.
Referanser rediger
- ^ «Lov om politiet (politiloven) - Kapittel II. Om utførelsen av polititjenesten - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 26. november 2023.
