Anguilla

britisk oversjøisk territorium i Karibia

Anguilla er ei øy i Karibia og et britisk territorium, beliggende øst for De britiske Jomfruøyer og nord for St. Martin. Hovedstaden heter The Valley. Øya har et areal på 102 km² og 12 800 innbyggere (2002). Anguilla er den nordligste av Leewardøyene i De små Antiller og var tidligere en del av De britiske Leewardøyene. FN regner Anguilla som et ikke-selvstyrt område, men det er ikke gitt at befolkningen ønsker selvstendighet.

Anguilla
Anguilla

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Anguilla

HovedstadThe Valley
TidssoneUTC−4
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 226
102 km²
0 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 220
12 800 (2002)
Bef.tetthet125,49 innb./km²
StyreformBritisk oversjøisk territorium
GuvernørChristina Scott
StatsministerHubert Hughes
Offisielt språkEngelsk
Avhengig avStorbritannia
ValutaØstkaribisk dollar (XCD)
Nasjonalsang«God Save the Queen»
God Bless Anguilla
ISO 3166-kodeAI
Toppnivådomene.ai
Landskode for telefon+1264

For fiskeslekten Anguilla, se: Ålefamilien

Anguilla ble først befolket av indianere fra Syd-Amerika. De tidligste spor etter mennesker skriver seg fra omkring 1300 f.Kr., og spor av fast bosetning fra omkring 600 e.Kr. Det er usikkert når øya ble oppdaget av europeere. Noen kilder hevder at Columbus så øya i 1493, mens andre mener at den først ble oppdaget av franskmenn i 1564 eller 1565. Navnet Anguilla er ordet for ål på flere romanske språk, antagelig valgt på grunn av øyas langstrakte, åleliknende form.

Anguilla ble først kolonisert av engelske innvandrere fra St. Kitts omkring 1650. Frankrike overtok øya i 1666, men avsto den igjen til England året etter ved freden i Breda.

I tillegg til øya Anguilla omfatter territoriet også øyene Dog, Prickly Pear Cays, Scrub, Sombrero og flere mindre øyer.

Avkolonisering rediger

Anguilla står på FNs liste over ikke-selvstyrte områder.[1]

FNs spesialkomité for avkolonisering overvåker implementeringen av Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk og følger den politiske utviklingen i Anguilla. Storbritannia er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. Storbritannia argumenterte i 2012 for at FNs spesialkomité for avkolonisering ikke lenger fylte noen relevant rolle for de britiske oversjøiske territoriene, som den britiske regjeringen viser til har indre selvstyre og burde vært fjernet fra listen over ikke-selvstyrte områder. Samtidig anerkjente Storbritannia territorienes rett til selv å bestemme sin framtid.[2] Regjeringssjefene i de britiske oversjøiske territoriene ble i desember 2012 enige om en felleserklæring som ba avkoloniseringskomiteen stryke de territoriene som ønsket det av listen over ikke-selvstyrte områder.[3]

Generalsekretær Ban Ki-moon bekreftet i august 2013 FNs forpliktelse til arbeidet med å få slutt på kolonialisme og tok til orde for uavhengighet for de gjenværende ikke-selvstyrte områdene. Samtidig anerkjente han at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.[4] FN anser retten til selvstyre folket i et område som Anguilla har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en assosiert stat i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.[5]

Økonomi rediger

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 0,20 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) (Verdensbanken) 0,1 % 2006, UNDP Database
Industriproduksjon 10,0 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 22,0 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet 8,0 % 2002, UN Statistics
Handelsbalanse −0,1 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 13.703 US$ 2005, UN Statistics

Referanser rediger

  1. ^ «Non-Self-Governing Territories». De forente nasjoner. Besøkt 18. september 2013. 
  2. ^ «Special Committee on Decolonization 'No Longer Relevant' to Overseas Territories of United Kingdom, Fourth Committee Told». FNs generalforsamling. 11. oktober 2012. Besøkt 14. september 2013. 
  3. ^ «Overseas Territories reaffirm self determination and call for de-listing from Decolonization Committee». MercoPress. 7. desember 2012. Besøkt 14. september 2013. 
  4. ^ «UN reasserts push to end colonialism». SBS Radio. 26. august 2013. Besøkt 14. september 2013. 
  5. ^ «Principles which should guide Members in determining whether or not an obligation exists to transmit the information called for under Article 73 e of the Charter». Refworld, UNHCR. 15. desember 1960. Besøkt 14. september 2013.