Wikipedia

Angelica Kauffmann

Se også: Angelika Kaufmann (1935)

Angelica Kauffman (fullt navn: Maria Anna Angelika/Angelica Katharina Kauffmann, født 30. oktober 1741 i Chur, Graubünden, Sveits, død 5. november 1807 i Roma) var en sveitsisk neoklassisistisk kunstmaler som gjorde suksess i London og Roma.

Angelica Kauffmann
Født30. okt. 1741[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chur[5][6][7][8]
Sveits[9]
Død5. nov. 1807[1][2][10][11]Rediger på Wikidata (66 år)
Roma[12][6][7][8]
BeskjeftigelseKunstmaler, grafiker, kunstner Rediger på Wikidata
EktefelleAntonio Zucchi (1781–1795)
FarJoseph Johann Kauffmann
NasjonalitetSveits[13][14]
Three Leagues
GravlagtSant'Andrea delle Fratte
Medlem avRoyal Academy
Signatur
Angelica Kauffmanns signatur
Angelica Kauffmann på Commons
Selvportrett

Vidunderbarnet rediger

Hun ble født i Sveits fordi faren hadde oppdrag for en biskop, men vokste opp i Schwarzenberg i Vorarlberg i Østerrike hvor slekten holdt til. Faren var ikke velstående, men en dyktig maler som reiste mye på grunn av maleoppdrag. Han ble datterens første lærer. Via moren lærte hun seg flere språk og viste interesse også for musikk. Malingen ble imidlertid hennes største suksess. Allerede som tolvåring fikk hun oppdrag for biskoper og adelige som ville ha portretter. Moren døde 1757, og faren tok henne da med til Sveits, og siden med til steder han hadde oppdrag.

Hun ble med på flere kortere og lengre turer til Italia - allerede første gang 1754. I Roma (fra 1762) ble hun populær blant engelske reisende som bestilte portretter. De lot seg imponere over at hun også behersket språket deres i tillegg til tysk, fransk og italiensk samtidig som hun var ganske ung og tydeligvis sjarmerende.[15]

Veien til London rediger

Mens hun var i Venezia, ble hun introdusert for den britiske ambassadørfruen og ble overtalt av henne til å dra sammen med henne til London. Hennes første kjente maleri fra London-tiden var av et portrett av David Garrick. Fru Wenthworth fungerte som innpass til kretser i London som også omfattet medlemmer av kongehuset. Hennes stødigste venn ble Joshua Reynolds, som laget et portrett av henne. Hun kvitterte med ett av ham.

Det er antakelig på grunn av Reynolds' medvirkning, at hun ble medunderskriver på en petisjon til kongen om å få etablert et kongelig kunstakademi. Under en snarvisitt til Irland i 1771 utførte hun en del bestillingsverker.

Hennes nære forhold til Reynolds ble ikke sett på med blide øyne av alle, og hennes akademikollega Nathaniel Hone laget et bilde kalt «Tryllekunstneren» som innbefattet en karikatur av en naken Angelica.[trenger referanse] Som maleri ble det refusert av akademiet.

Hun leverte regelmessig ett eller flere bilder til utstilling ved akademiet i årene 1769 til 1782, mest allegorier eller om klassiske temaer.

I 1773 ble hun utpekt av akademiet sammen med en gruppe kunstnere til å dekorere Sankt Paulskatedralen. Prosjektet ble imidlertid ikke realisert. Hun har dekorert forelesningssalen i Somerset House sammen med Biagio Rebecca.

Historiemalerinnen rediger

Selv om hun produserte innen ulike sjangre, oppfattet hun seg selv mest som historiemaler. Dette var ikke særlig vanlig for kvinnelige malere på slutten av 1700-tallet. (Deres utdannelse manglet og ble ofte nektet å inneholde de nødvendige studier av menneskelegemer - kanskje spesielt mannsakter). Dessuten var historiemaleriet regnet som reservert for bare de ypperste malerne som ble høyt aktet av kolleger, mens det engelske publikum og kjøpere bare var måtelig interessert. Tross iherdig innsats fra Akademiet og J. Reynolds forble publikum mere interessert i portretter og landskaper. Tross hennes suksess både innen sosieteten og som kunstner, forlot hun England til fordel for fastlandseuropa. Sjangren var der mere verdsatt. At hun gjorde suksess innebar at hun hadde krysset en kjønnsbarriere.[16]

Romatiden rediger

Selv om hun etter eget utsagn «hadde oppfylt sine ekteskapelige forpliktelser» før hun dro ut som separert, opphørte ekteskapet først da mannen døde. I 1781 inngikk hun ekteskap med Antonio Zucchi (1728–1795), en venetiansk kunstner med bopel i Storbritannia. Hun flyttet deretter til Roma der hun ble kjent med Johann Wolfgang von Goethe. Han beskrev henne som den hardest arbeidende kunstneren som også oppnådde noe, men som hvileløst ønsket å gjøre mere. Produktiviteten dabbet klart av etter at hun hadde sendt et bilde til Royal Academy i 1979. Faren hennes døde i 1782, ektefellen i 1795. Hun selv døde i 1807.

Hun fikk en praktfull begravelse, der blant annet to av hennes bilder ble båret i prosesjonen ved båren. Hun er gravlagt ved Sant'Andrea delle Fratte.

Ettermæle rediger

Bildene hennes finnes, foruten i England også i land som Russland (St. Petersburg), Tyskland (flere kunstmuseer og gallerier), Estland (Kadriorgpalasset), Italia (Uffizi, Firenze). Flere gravører har reprodusert en del av bildene. Også disse ble samlerobjekter.

Charles Willson Peale (1741–1827) kalte en av døtrene sine Angelica Kauffman Peale.

Utstillinger rediger

  • Retrospektive Angelika Kauffmann (270 works, c. 450 ill. ), Düsseldorf, Kunstmuseum (Nov. 15th 1998 - Jan. 24th 1999); München, Haus der Kunst (Febr. 5th - April 18th 1999); Chur, Bündner Kunstmuseum (May 8th - July 11th 1999)
  •  
    Ariadne etterlatt av Thesevs, før 1782
  •  
    Portrett av Angelica Kauffmann med rødt sjal
  •  
    Portrett av grevinne A.S. Protasova og hennes nieser, 1788
  •  
    Familieportrett av Anna Ivanovna Tolstoy, 1790

Bibliografi rediger

  • Bettina Baumgärtel (ed.): Retrospective Angelika Kauffmann, Exh. Cat. Düsseldorf, Kunstmuseum; Munich, Haus der Kunst, Chur, Bündner Kunstmuseum, Ostfildern, Hatje 1998, ISBN 3-7757-0756-5.
  • Angelica Kauffman Research Project: Forthcoming catalogue raisonné by Bettina Baumgärtel

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Angelica-Kauffmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, «Angelica Kauffmann», RKD kunstner-ID 43630[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b data.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кауфман Ангелика, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b vocab.getty.edu[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Sabadell Art Museum[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ SIKART, «Maria Anna Angelika (Angelica) Catharina [Kauffman, Angelica; Kaufmann, Angelica; Angelica; Kaufman, Angelica; Kauffman(n)-Zucc», SIKART ID 4022820[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ CLARA, «Angelica Kauffman», CLARA-ID 4204[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ SIKART, oppført som Kauffmann, Angelika, SIKART ID 4022820, besøkt 18. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ årstall og steder er dels fra enWP og dels fra boken 50 Women Artists you should know. (2. opplag) ISBN 978-3-7913-3956-6
  16. ^ En god del kunstmuseer har til enhver tid genreverker av henne i sin faste utstilling (opplisting annetsteds)

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Angelica_Kauffmann&oldid=23446102»