Andy Kaufman
Andrew Geoffrey Kaufman (født 17. januar 1949, død 16. mai 1984) var en amerikansk underholdningsartist. Han ble kjent gjennom TV-showet Saturday Night Live, der han hadde en gjesterolle i 1975. Kaufman oppnådde suksess med en sær og absurd form for humor.
| Andy Kaufman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Andrew Geoffrey Kaufman 17. jan. 1949[1][2][3][4]  New York City), New York, USA | ||
| Død | 16. mai 1984 (35 år) Los Angeles i California i USA | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Utdannet ved | John L. Miller Great Neck North High School Grahm Junior College | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Beth David Cemetery | ||
| Medlem av | Writers Guild of America West | ||
| Aktive år | 1971–1984 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Han mislikte å bli kalt komiker. Han omtalte seg selv som en «song and dance man» («sang- og dansemann»). «I never told a joke in my life» («Jeg har aldri fortalt en vits») pleide han å si.
Suksessen dabbet av på begynnelsen av 1980-årene, og i 1984 døde han av lungekreft, 35 år gammel.
Underholdningsnumre rediger
Kaufman er kjent for en rekke underholdningsnumre. Her er de mest kjente:
Mighty Mouse rediger
Kaufman stiller seg på scenen i dress. Ved siden av ham står en gramofonspiller. Han slår den på, og kjenningsmelodien til tegneserien Mighty Mouse spilles. Kaufman står urørlig og lytter til sangen. Han har et nervøst ansiktsuttrykk. Kun under strofen Here I come to save the day begynner han å mime. Deretter står han urørlig igjen, og venter til neste refreng,for så å bryte ut i Here I come to save the day igjen.
Elvis Presley rediger
Mange husker Kaufman for sine imitasjoner, da spesielt Elvis-etterligninga si. Kaufman var langt ifra den eneste i verden som likte å parodiere Elvis, men rockekongen selv syntes Kaufmans versjon var den beste.
The foreign man rediger
The foreign man er en av de mange figurene som Kaufman diktet opp og skulle være en utenlandsk mann fra fantasiøya Caspiar i Det kaspiske hav. Denne figuren snakket med en dårlig amerikansk aksent, for eksempel: «Thank you veddy mutch», og likte å imitere kjente politikere. Han kunne si: «No I will like to do some imitationz for you. I shall imitate Jimmy Carter – thee prezident of Unatid States.» Dermed fortsatte han i nøyaktig samme stemme: «Hello, I'm Jimmy Carter – thee prezident of Unatid States». Kaufman videreutviklet The foreign man til den polske bilmekanikeren Latka i forbindelse med TV-serien Taxi.
Den Store Gatsby av F. Scott Fitzgerald rediger
Under en forestilling med et forventningsfullt publikum i salen begynte Kaufman å lese romanklassikeren Den store Gatsby av F. Scott Fitzgerald. I begynnelsen trodde publikum at dette var en spøk, men Kaufman fortsatte å lese. Da han var ferdig med boka, var bare noen få publikumere til stede. Resten hadde gått.
Tony Clifton rediger
Tony Clifton var en fiktiv smørsanger, som Kaufman diktet opp. Clifton var en rappkjeftet drittsekk, som kunne fornærme publikum på det groveste. Det hendte ofte at Kaufman forkledde seg som Clifton – både på og utenfor scenen. Det mest oppsiktsvekkende med dette var at Kaufman nektet for at det var han som spilte Clifton. Til sin død hevdet han at Clifton var en helt annen person.
Tverrkjønnswrestling rediger
Den mest kontroversielle prosjektet Kaufman startet var tverrkjønnswrestling. Her inviterte han kvinner i salen opp på scena for å bryte mot ham. I de fleste tilfeller måtte kvinnene gi tapt for den brutale behandlingen de fikk av artisten (reglene i tverrkjønnswrestling er at alt er tillatt). Lugging, kløning og biting gjorde at mange kvinner forlot scenen i gråt. Mange så på dette som kjønnsdiskriminering, og det hjalp lite at Kaufman sa at han spilte en helt annen figur under slike seanser.
Den profesjonelle wrestlingkongen Jerry Lawler følte seg provosert av det han mente var harselering med idretten hans. Lawler utfordret Kaufman til en wrestlingkamp, noe som førte til at Kaufman nesten brakk nakken.
Kort tid etter ble begge invitert til talkshowet Late Night with David Letterman. Det endte til at de to kranglefantene kom i konflikt med hverandre – på direkten. Inne i studioet ble Kaufman slått i bakken av Lawler. Kaufman tok igjen med å si masse stygge ord til Lawler, før han kastet kaffe på wrestleren. Deretter sprang Kaufman for livet ut av studioet, mens Lawler satte seg rolig ned på stolen sin. Letterman svarte med å se inn i kameraet og sa ironisk: «Jeg tror noen av de ordene kan brukes på TV, men det man ikke kan gjøre er å kaste kaffe. Jeg har sagt det flere og flere ganger!»
Konflikten mellom Kaufman og Lawler (inkludert Letterman-krangelen) var konstruert. I virkeligheten hadde de to ingenting imot hverandre. Lawler syntes faktisk at tverrkjønnswrestling var positivt på grunn av at det ga wrestling mere PR. Denne hemmeligheten ble holdt helt til 1999 da biografifilmen om Kaufmans liv, Man on the Moon, kom ut.
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andy-Kaufman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 14192573t[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kaufman, Andy (17 January 1949–16 May 1984), comedian, actor, and performance artist, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 79409, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Andy Kaufman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Andy Kaufman på Internet Movie Database
- (sv) Andy Kaufman i Svensk Filmdatabas
- (fr) Andy Kaufman på Allociné
- (en) Andy Kaufman på AllMovie
- (en) Andy Kaufman hos Rotten Tomatoes
- (en) Andy Kaufman hos The Movie Database
- (en) Andy Kaufman hos Internet Broadway Database
- (en) Andy Kaufman på Discogs
- (en) Andy Kaufman på MusicBrainz
- (en) Andy Kaufman på Songkick
- (en) Andy Kaufman på AllMusic