Wikipedia

Andrew Marvell

britisk politiker og poet

Andrew Marvell (født 31. mars 1621, død 16. august 1678) var engelsk metafysisk poet, tilhenger av de parlamentariske styrkene («rundhodene») under den engelske borgerkrigen, og var sønn av en geistlig i den engelske kirke som også het Andrew Marvell. Han var en kollega og en venn av John Milton. Som metafysisk poet ble han assosiert med John Donne og George Herbert.

Andrew Marvell
Født31. mars 1621[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Winestead
Død16. aug. 1678[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (57 år)
London[5]
BeskjeftigelseLyriker, politiker, skribent,[6] satiriker
Embete
  • Medlem av Englands parlament
  • Member of the Third Protectorate Parliament
  • Member of the April 1660 Parliament
  • Member of the 1661-79 Parliament Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College[7]
Hull Grammar School
FarAndrew Marvell
NasjonalitetKongeriket England
Storbritannia[8]
England
SpråkEngelsk[9][10]
Medlem avCavalier Parliament
Periode1600-tallet
Notable verkHoratian Ode upon Cromwell’s Return from Ireland
Andrew Marvell på Commons

Hans mest kjente dikt er blant annet To His Coy Mistress, The Garden, An Horatian Ode upon Cromwell's Return from Ireland, og landstedsdiktet Upon Appleton House.

Første år rediger

Marvell ble født i Winestead-in-Holderness, East Riding of Yorkshire, i nærheten av byen Kingston upon Hull. Familien flyttet til Hull da hans far ble utpekt til hjelpeprest (lecturer) av kirken Holy Trinity der, og Marvell fikk sin utdannelse ved gymnaset i Hull. En videregående skole i byen er i dag oppkalt etter ham.

Da Marvell var 13 år gammel begynte han på Trinity College ved University of Cambridge og fikk der sin grad i Bachelor of Arts.[11] Senere, fra midten av 1642 og framover, har Marvell sannsynligvis reist rundt i Europa. Han kan også ha tjenestegjort som lærer for en aristokrat på dennes grand tour, men fakta er uklare på dette. Mens England gikk inn i en borgerkrig synes det som om Marvell forble på kontinentet fram til 1647. Det er ikke kjent nøyaktig hvor han reiste, bortsett fra at han var i Roma i 1645 og Milton rapporterte senere at Marvell mestret fire språk, inkludert fransk, italiensk og spansk.[12]

Første dikt og Marvells tid ved Nun Appleton rediger

Marvells første dikt, som ble skrevet på latin og gresk og utgitt da han fortsatt var ved Cambridge, sørget over pestens ankomst og feiret fødselen til et barn av kong Karl I og dronning Henrietta Maria. Han ble kun senere sympatisk til de påfølgende regimene i løpet av det engelske interregnum etter at kong Karl I ble henrettet, som skjedde den 30. januar 1649. Hans Horatian Ode, et politisk dikt datert til tidlig 1650, var et svar som sørget over kongemordet selv det også priset Oliver Cromwells tilbakekomst fra Irland.[13][14][15]

I tiden 1650-1652 var Marvell lærer for datteren til lord general Thomas Fairfax, som hadde nylig frafalt kommandoen av den parlamentariske hæren til Cromwell. Marvell levde i løpet av denne tid ved Nun Appleton House, i nærheten av York, hvor han fortsatte å skrive dikt. Et av dem, Upon Appleton House, To My Lord Fairfax, benyttet en beskrivelse av godset som en måte å undersøke Fairfaxs og Marvells egen situasjon i en tid av krig og politisk endring. Sannsynligvis er det best kjente diktet han skrev på denne tiden var hans To His Coy Mistress.

Den anglo-nederlandske krig og ansettelse som latinsekretær rediger

I løpet av perioden av økende spenning som ledet opp til den første anglo-nederlandske krig i 1653 skrev Marvell det satiriske Character of Holland som gjentok de daværende stereotypere av hollendere som «drikkfeldige og bespottelig», og beskrev dem hånlig som «Dette ufordøyde oppkast fra sjøen»: «This indigested vomit of the Sea,/ Fell to the Dutch by Just Propriety».

Han ble lærer for Cromwells myndling William Dutton i 1653 og flyttet for leve sammen med sin student i huset til John Oxenbridge i Eton. Sistnevnte gjorde to reiser til Bermuda, og det er antatt at disse inspirerte Marvell til å skrive sitt dikt Bermudas. Han skrev flere dikt til Cromwells pris som på denne tiden var lord protector over England. I 1656 reiste Marvell og Dutton til Frankrike for å besøke det protestantiske akademiet i Saumur.[16][17]

I 1657 slo Marvell seg sammen med Milton, som på denne tiden hadde mistet synet, i tjeneste som latinsekretær for Cromwells statsråd med en lønn på £200 i året, noe som betydde økonomisk sikkerhet på denne tiden. I 1659 ble valgt til parlamentet fra sitt fødested Kingston upon Hull i Yorkshire, og ble betalt en sats på 6 shillinger og 8 pence om dagen for å sitte i parlamentet, en økonomisk støtte avledet fra tilskudd fra hans valgkrets.[18] Dette var en posisjon Marvell snart mistet igjen på grunn av endringer som skjedde i parlamentet i 1659, men han fikk den tilbake i 1660 og holdt den da fram til sin død.

Etter restaureringen rediger

 
En statue av Andrew Marvell som står i Trinity Square, Kingston upon Hull.

Oliver Cromwell døde i 1658. Han ble etterfulgt av sin sønn Richard, men i 1660 ble monarkiet gjeninnført til Karl II av England. Marvell kom til å skrive flere lange og bitre satiriske dikt mot hoffets korrupsjon. Selv om de sirkulerte i manusskriptform, og del ble trykket anonymt, var de altfor politisk sensitive og derfor for farlige for å bli utgitt under hans navn før etter hans død. Han unngikk straff for sitt samarbeid med republikanismen, men han bidro til overbevise kongens regjering til ikke å henrette John Milton for hans antimonarkistiske skrifter og revolusjonære aktiviteter. Nærheten mellom de to tidligere kontorkollegaene er indikert ved det faktum at Marvell bidro med et veltalende innledende dikt til den andre utgaven av Miltons berømte epos Det tapte paradis. I henhold til en biograf:

«Øvet i kunstarten selvkonservering, han var ikke en spyttslikker».[19]

Marvell tok posisjon i opposisjon til «hoffpartiet», og drev anonyme satire av dem. I hans lengste diktsatire, Last Instructions to a Painter, skrevet i 1667, svarte Marvell på den politiske korrupsjon som bidratt til de engelske fiasko i andre anglo-nederlandske krig. Diktet ble ikke trykket før etter den ærerike revolusjon av 1688–1689. Diktet gir instrukser til en oppdiktet maler om hvordan å avbilde staten uten en skikkelig marine, og uredelige myndigheter. En annen tilsvarende satire, kommenterte Samuel Pepys i sin dagbok, selv en regjeringsmyndighet; «Her møtte jeg med et fjerde råd til en maler om at hollenderne kom og slutten på krigen, noe som fikk mitt hjerte til smerte da jeg leste det, det var altfor skarpt og samtidig sannferdig.»[20]

Marvells pamflett En redegjørelse om papismens vekst og den despotiske regjeringen i England (An Account of the Growth of Popery and Arbitrary Government in England), utgitt på slutten av 1677, hevdet at «Det har nå for flere år, et design har blitt utført, for å endre den lovmessige regjeringen til et absolutt tyranni, og til å konvertere den etablerte protestantiske religion om til fullstendig papisme…»[21]

John Kenyon beskrev det som «et av de mest innflytelsesrike pamfletter i tiåret»[22] og G.M. Trevelyan kalte det for «Et utmerket pamflett som kaster lys på årsakene utfordrende til dannelsen av whig-partiet».[23]

Synspunkter rediger

Selv om Marvell ble en parlamentariker, ble han ikke puritaner. Han hadde flørtet kortvarig med katolisismen i ungdommen, og ble beskrevet da han var i tredveårene på besøket til Saumur som «en merkbar engelsk italiensk-machiavellianer».[24] I løpet av hans levetid var hans satirer og skrifter i prosa mer kjent enn hans dikt.

Nyere forskning av Derek Hirst og Steven Zwicker fra Washington University i St. Louis, har spekulert i om Marvells livslange kamp for individuelle rettigheter kan ha vært resultatet av hans indre strid med homoseksualitet.[25] Vincent Palmieri har merket seg at Marvell tidvis er kjent som «den britiske Aristides» for hans ubestikkelige rettskaffenhet i livet og hans fattigdom ved sin død. Mange av hans dikt ble ikke utgitt før i 1681, to år etter hans død, fra en samling eid av hans husholderske, Mary Palmer. Etter Marvells død gjorde hun tvilsomme krav på å være hans ektefelle fra et hemmelig ekteskap i 1667.[26]

Marvells poetiske stil rediger

Marvells dikt er ofte vittige og fulle av velformulerte pussigheter i den elegante stilen til de metafysiske poetene. Mange av diktene er inspirert av hendelser i tiden, offentlige og personlige. Diktet The Picture of Little TC in a Prospect of Flowers ble skrevet om datteren til en av Marvells venner, Theophila Cornwell, som ble navngitt etter en eldre søster som døde som barn. Marvell benyttet bildet av henne omgitt av blomster i en hage for å befordre vårens flyktighet og barndommens skjørhet.

Andre dikt ble skrevet i den pastorale stilen til klassiske romerske forfattere. Selv her tenderer Marvell til å plassere et bestemt bilde for sin leser. I diktet The Nymph Complaining for the Death of her Fawn, gråter nymfen for det lille dyret mens det dør, og det forteller oss hvordan det trøstet henne for hennes kjærlighetssvik.

Marvell hadde et oppmerksomt øye for perspektiv, og utforsket meningene som sjangeren presenterte for ham. Hans pastorale dikt, inkludert Upon Appleton House, oppnår originalitet og en unik tone gjennom hans omarbeidelser og endring av sjangeren.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0040868[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id marvell-andrew, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 796750, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Марвелл Эндрю, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  7. ^ Cambridge Alumni Database ID MRVL633A[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11914924h; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11914924h.
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 21445219, Wikidata Q16744133 
  11. ^ Marvell, Andrew[død lenke] i Venn, J. & J. A., Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 bind, 1922–1958.
  12. ^ Murray, Nicholas: Andrew Marvell (1999), ss. 24-35.
  13. ^ Full tittel var An Horatian Ode upon Cromwell's Return from Ireland.
  14. ^ Teksten online
  15. ^ Marvell's «Horatian Ode»
  16. ^ Andrew Marvell – kronologi over viktige datoer
  17. ^ Nicholas Murray, Andrew Marvell (1999), ss. 92-3.
  18. ^ Mill, John Stuart: Considerations on Representative Government, kapittel X, siste avsnitt (side 369 Oxford World's Classic edition, On Liberty And Other Essays, 1991, reed. 1998
  19. ^ Murray, Nicholas: Andrew Marvell (1999), side 117: ”Skilled in the arts of self-preservation, he was not a toady”.
  20. ^ VII. John Bunyan. Andrew Marvell: «Here I met with a fourth Advice to a Painter upon the coming in of the Dutch and the End of the War, that made my heart ake to read, it being too sharp and so true.»
  21. ^ Andrew Marvell, An Account of the Growth of Popery and Arbitrary Government in England (Gregg International Publishers Limited, 1971), side 3: «There has now for diverse Years, a design been carried on, to change the Lawfull Government of England into an Absolute Tyranny, and to convert the established Protestant Religion into down-right Popery…»
  22. ^ Kenyon, John: The Popish Plot (Phoenix, 2000), side 24.
  23. ^ Trevelyan, G. M.: England under the Stuarts (Routledge, 2002), side 513.
  24. ^ Hay, Robert R.: An Andrew Marvell Companion (Routledge, 1998), side 101.
  25. ^ Hirst, Derek & Zwicker, Steven N.: «Andrew Marvell and the Toils of Patriarchy: Fatherhood, Longing, and the Body Politic», i English Literary History, Bind 66, Nummer 3, Våren 1999, ss. 629-654.
  26. ^ Murray, Nicholas: Andrew Marvell (1999), ss. 296-299.

Litteratur rediger

  • Chambers, A. B. (1991): Andrew Marvell and Edmund Waller: Seventeenth-Century Praise and Restoration Satire
  • Friedenreich, Kenneth R. (1978): Tercentenary Essays in Honor of Andrew Marvell, Archon Books, Hamden CT

Eksterne lenker rediger

  Wikiquote: Andrew Marvell – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andrew_Marvell&oldid=23462409»