Andrew Barton
Andrew Barton (født cirka 1466, død 2. august 1511) tjenestegjorde som admiral i den skotske marine (High Admiral of Scotland) og ble beryktet i England og Portugal som «pirat». Barton opererte under beskyttelse av et kaperbrev på vegne av den skotske trone, og det er derfor mer presist å beskrive Barton som en privateer. Han ble beseiret og drept i en stor sjøkamp i 1511 av engelsk overmakt, ledet av Edward Howard. Andrew Bartons våpenskjold bar følgende motto «Gules three shell snails Or».
| Andrew Barton | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1470[1] Leith | ||
| Død | 2. aug. 1511 | ||
| Beskjeftigelse | Kaper, sjørøver | ||
Familie rediger
Den skotske Barton-familien har en lang tradisjon av sjøoffiserer, men rundt 1500 ble familien delt i en ny gren da en Alexander Barton giftet seg med den adelige Susan Stedman. Han ba det skotske kongehuset om tillatelse om ta hustruens etternavn, og ble således Charles Stedman. Barton er et angelsaksisk navn. Sir Andrew Barton ble også kalt for «Andrew Barton den yngre» for å skille ham fra hans bestefar med samme navn (?-1518).
Andrew Barton var den eldste sønnen til sjøoffiser John Barton fra Leith ved Edinburgh i Skottland som ble drept i portugisisk fangenskap i 1476. Som sin far og farfar ble Andrew Barton også en berømt skotsk sjøkaptein. Hans bror, Sir Robert Barton, var en tilsvarende berømt sjøoffiser, og sammen har de blitt kalt «grunnleggerne av den skotske marine» under kong Jakob IV av Skottland.[2]
Andrew Bartons skip «Lion», et skip som var eid i fellesskap med broren Robert, fraktet ved en anledning Perkin Warbeck og hans hustru fra havnen Ayr i Skottland til det europeiske fastlandet. Perkin Warbeck strebet etter den engelske tronen og ble hengt i 1499.
Tillatelse til kapring rediger
Sommeren 1566 utpekte kong Jakob IV admiral Andrew Barton til å lede en stor flåte av nybygde skip og beordret ham til «å hevne de opplagte handlinger av urettferdigheter og grusomheter av det hollandske folk». Nederlenderne hadde kapret flere skotske skip og kastet handelsfolk og sjøfolk over bord. Barton gjorde gjengjeld ved å ta flere nederlandske skip og sendte til Skottland flere tønner med halshugde, nederlandske hoder, og returnerte selv med mengder av røvgods. Forfatteren av memoarene til familien Barton-Stedman unnskylder disse blodige handlingene ved at de ikke var uvanlig for den turbulente tiden som Andrew Barton levde i.
Straks etter at John Bartons skip ble kapret av Portugal i 1476, mannskapet mishandlet og John Barton drept i fangenskap, klagde kong Jakob III av Skottland i et brev til den portugisiske kongen, og krevde erstatning for John Bartons sønner. Brevet ble liggende grunnet kongens død i 1488, og da den nye kongen var umyndig ble brevet igjen liggende. Det var ikke før i 1494 at brevet ble utsendt igjen, men holdt i bero inntil 1505.
Et tilsvarende brev ga tillatelse til brødrene Barton til å gjøre gjengjeldelse mot Portugal for det tilsvarende beløpet som Portugal hadde plyndret, og hvor erstatning var blitt nektet, og at brødrene kunne lovmessig og med makt gripe de skip som var nødvendig inntil æresoppreisningen var gjenopprettet. Det innebar også tillatelse til å ødelegge av varer og eiendom og drepe opptil syv mann som erstatning for drapet på faren John Barton. For å gi disse brevene mest mulig offentliggjørelse skrev kongen også til «alle konger, prinser, potentater, og stater ved kysten», for å underrette at Bartonene og deres skip ikke var å betrakte som pirater, men hadde riktige brev med tillatelse fra ham.
I 1563 ble kaperbrevene til de tre brødrene og deres etterkommere formelt trukket tilbake av Maria Stuart.
I 1508 ble Andrew Barton sent av den skotske kongen til Danmark for å støtte danskene i deres krig mot den hansatiske byen Lübeck i Tyskland.
Portugals svøpe rediger
Ved hjelp av kaperbrevet seilte brødrene med de største handelsfartøyene på sin tid som hadde lav midje og svært høye halvdekk foran og akterut. Andrew Barton drev sin virksomhet med slik intensitet at bare hans navn terroriserte portugiserne som ble tvunget til sende sine varer under beskyttelse av engelske flagg og skip. Det stoppet ikke Andrew Barton som uten å nøle også angrep engelske skip og beslagla alle portugisiske varer om bord.
Engelske handelsmenn klagde til sine myndigheter, men ble avvist da Andrew Bartons handlinger var innfor loven i henhold til kaperbrevet utstedt av den skotske kongen. Portugisiske handelsmenn klagde til sin konge som igjen satte press på Henrik VIII av England om «rydde sjøene for Sir Andrew». Admiral Edward Howard og hans eldre bror Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk, ble bedt om å utstyre skip for å løse denne oppgaven.
Brødrene Howard seilte fra elven Thames med fire skip på jakt etter skotten og møtte ham den 2. august 1511 i Nordsjøen utenfor kysten av Kent da denne var på veg tilbake fra et tokt utenfor Portugal. Med seg hadde Barton kun to skip, «Lion», med 36 kanoner og kommandert av ham selv, og det mindre skipet «Jenny Pirwine». Slaget som fulgte ble langvarig og hard og hvor Andrew Barton ble såret, men til tross fortsatte han å oppmuntre sitt mannskap inntil han ble truffet og øyeblikkelig drept av en kanonkule. De skotske skipene ble bordet og fraktet tilbake til Thames som priser. Etter en kortvarig fangenskap ble mannskapet løslatt.
Sjøslaget førte til at det politiske forholdet mellom Skottland og England ble verre og til slutt til slaget ved Flodden Field som ble utkjempet i februar 1514 mellom Jakob IV av Skottland og Henrik VIII av England.
Ettermæle rediger
Andrew Barton etterlot seg en sønn, Alexander Barton.
Etter hans død ble Andrew Barton minnet i et engelsk dikt som senere ble gjort om til en engelsk ballade under tittelen «Sir Andrew Barton» eller «Andrew Bartin», kategorisert som engelsk barnesang nummer 167.