Wikipedia

Andreas Vollenweider

sveitsisk sanger og komponist

Andreas Vollenweider (født 4. oktober 1953 i Zürich) er en sveitsisk musiker og forfatter. Hans hovedinstrument er egendesignet elektro-akustisk harpe, men han spiller også flere andre instrumenter, blant annet gitarer og keyboards.

Andreas Vollenweider
Født4. okt. 1953[1][2]Rediger på Wikidata (70 år)
Zürich[3]
BeskjeftigelseKomponist, sanger, jazzmusiker, harpist, musiker Rediger på Wikidata
FarHans Vollenweider[3]
NasjonalitetSveits
UtmerkelserGrammy Award for Best New Age Album (1987) (for: Down to the Moon)
Andreas Vollenweider på Commons

Vollenweiders far Hans Vollenweider (1918 -1993) var en komponist og en av Europas ledende organister. Andreas Vollenweider vokste opp i kunstnerisk mangfoldige omgivelser, og han ble en selvlært multiinstrumentalist. 22 år gammel begynte han å spille harpe, og han utviklet en egen spilleteknikk. Han framstilte instrumentet etter egne behov, og slik oppsto den elektro-akustiske harpen.

Deretter komponerte Vollenweider musikk for film-, teater- og fjernsynsproduksjoner. I 1970-årene spilte han sammen med René Bardet i ensemblet Poesie und Musik. De satte musikk til dikt av Heinrich Heine og François Villon.

Hans første soloalbum, Eine Art Suite in XIII Teilen, ble utgitt i Sveits i 1979. Det regnes som «Vollenweider-soundens vugge».

I 1984 hadde hans album White Winds suksess på de amerikanske hitlistene i kategoriene pop, klassisk og jazz. I 1987 ble Andreas Vollenweider den første sveitser som vant den amerikanske Grammy-prisen, for albumet Down to the Moon.

Solomusikken til Andreas Vollenweider ligger i spenningsfeltet mellom jazz og såkalt new age, men har også elementer av pop og klassisk. Musikken hans er for det meste instrumental, men han har også samarbeidet med flere kjente vokalister, blant annet Bobby McFerrin, Carly Simon, Luciano Pavarotti og Ladysmith Black Mambazo.

Etter utgivelsen av albumet Air i 2009 var det stille fra Vollenweider frem til 3. oktober 2020, da et nytt album ved navn Quiet Places ble utgitt. Albumet inneholder 10 tematiske improvisasjoner, hvor Andreas Vollenweider spiller harpe sammen med cellospilleren Isabel Gehweiler og Walter Keiser på trommer.

Den 1. februar i 2021 ga Vollenweider ut sin første roman, "Im Spiegel der Venus" (I Venus' Speil).

Diskografi rediger

  • Vox (2004)
  • The Essential (2005)
  • Magic Harp (2005) (best of, USA-/Canada-utgivelse)
  • The Storyteller (2005) best of, Europa-utgivelse)
  • Midnight Clear (2006) med Carly Simon
  • Andreas Vollenweider & Friends, 25 years live, 1982 – 2007, dobbel CD 2007
  • Air (2009)
  • Quiet Places (2020)

Tidligere album

  • Vollenweider, Bardet, Valentini (Lyrik und Musik): Heinrich Heine – ein neues Lied (1976)
  • Vollenweider, Bardet, Valentini (Poesie und Musik): François Villon (1976)
  • Vollenweider, Bardet, Valentini (Poesie und Musik): Heinrich Heine – Ich kann nicht mehr die Augen schließen (1977)

Musikkvideoer rediger

  • The Storyteller (2005) (sammenstilning, inkludert bonus DVD med utdrag fra historiske konserter 2005
  • The Magical Journies of Andreas Vollenweider, dobbel DVD med bortimot fire time konsertmusikk, dokumentarer, intevjuer, video, og annet 2006
  • The Magical Journeys (2007) 25 år live. Nesten 4 timer med live konserter, intervjuer, dokumentarer, musikkvideoer ...

Romaner rediger

  • Im Spiegel der Venus (2021)

Referanser rediger

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018417, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id vollenweider-andreas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 128859369, besøkt 1. august 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andreas_Vollenweider&oldid=21959618»