Andreas Capellanus
Andreas Capellanus (Capellanus = «kapellan») var en forfatter fra 1100-tallet av en latinsk avhandling som har vanligvis blitt kalt for De amore – «Om kjærligheten» – eller stundom under den noe villede tittelen Kunsten om høvisk kjærlighet. Dens realistiske, tidvis kyniske tone antyder at den til en viss grad var en antidot eller motgift til høvisk kjærlighet. Vi kjenner ikke noe til Andreas Capellanus’ liv, men det er antatt at han var en hoffmann til Marie Capet av Troyes, grevinne av Champagne. Antagelig var han av fransk bakgrunn, og han er tidvis kjent ved en fransk oversettelse av hans navn, André le Chapelain.
| Andreas Capellanus | |||
|---|---|---|---|
| Født | Andreas Capellanus 1100-tallet | ||
| Død | 1100-tallet | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Språk | Latin | ||
| Notable verk | De amore | ||
Verker rediger
De Amore ble skrevet på anmoding av Marie av Champagne, datteren til kong Ludvig VII av Frankrike og dronning Eleanora av Aquitaine. I teksten finnes en antydning til «Ungarns rikdom», noe som har gitt grunnlag for en hypotese om at teksten ble skrevet en gang etter 1184. Det vil si på den tid da Béla III av Ungarn hadde sendt et dokument til det franske hoff som redegjorde for hans inntekter, og hvor han foreslo et ekteskap med Maries halvsøster Marguerite. Hvis hypotesen er riktig må det ha blitt skrevet før 1186, da den ungarske kongens frieri ble akseptert.
John Jay Parry, en senere redaktør av De Amore, har sitert kritikeren Robert Bossuat som har beskrevet «De Amore» som «ett av de hovedverk som reflekterer tankegangen til en stor epoke, som forklarer en sivilisasjons hemmeligheter». Verket kan bli sett på som didaktisk, spottende eller kun beskrivende, men uansett har det bevart holdningene og praksisen til hva som var grunnlaget for en lang betydningsfull tradisjon i den vestlige litteratur.
Det sosiale system av «høvisk kjærlighet» ble gradvis utviklet av provensalske trubadurer fra midten 1150-tallet, og deretter spredte det seg. En av de sirkler hvor denne poesien og dens etikk ble kultivert var ved hoffet til Eleanora av Aquitaine. Hun var selv barnebarnet til den første kjente trubadur, Vilhelm IX av Aquitaine. Det har blitt spekulert i at De Amore kodifiserte det sosiale og erotiske livet ved Eleanoras hoff i Poitiers i tiden mellom 1170 og 1174, skjønt det var skrevet minst ti år senere, og tilsynelatende ved Troyes. Det omhandler flere spesifikke temaer som var emne for poetisk debatt blant dikterne og trubadurene på slutten av 1100-tallet.
Bibliografi rediger
- Andreae Capellani regii Francorum: De amore libri tres, relativ fri oversettelse, red. E. Trojel, København, 1892.
- Andreas Capellanus: The Art of Courtly Love, overs. John Jay Parry. New York: Columbia University Press, 1941. (Opptrykk: New York: Norton, 1969.)
- Andreas Capellanus: On love, engelsk overs. av P.G. Walsh, London, 1982
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Frank, Donald K. (1988): Naturalism and the troubadour ethic. New York: Lang. (American university studies: Ser. 19; 10) ISBN 0-8204-0606-6
- Cherchi, Paolo (1994): Andreas and the Ambiguity of Courtly Love. Toronto: University of Toronto Press.
- Monson, Don (2005): Andreas Capellanus, Scholasticism, and the Courtly Tradition. Washington, D.C.