Andrea Alciati, også Alciato (Andreas Alciatus), (født 8. mai 1492 i Alzate Brianza i nærheten av Comosjøen, død 12. januar 1550 i Pavia) var en italiensk jurist og humanist. Han blir ansett for å være grunnleggeren av den franske skolen innen humanistisk juss.[trenger referanse]

Andrea Alciato
Portrett av Andrea Alciato, reprodusert fra utgaven av hans emblembok fra 1584
Født8. mai 1492[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Milano[5][4]
Alzate Brianza[6][7]
Død12. jan. 1550[1][4][8]Rediger på Wikidata (57 år)
Pavia[9][4]
BeskjeftigelseJurist, historiker, universitetslærer, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Bologna

Ikaros av Andrea Alciatis Emblematum liber

Biografi rediger

Alciati ble født i Alzate Brianza, nær Milano, og slo seg ned i Frankrike tidlig på 1500-tallet. Han viste store litterære evner i sine utlegninger av lovene og var en av de første til tolke sivilrettslover etter historien, språk og oldstidslitteraturen, og erstatte originalforskning for de servile tolkningene til de bokstavtro. Han publiserte mange juridiske verk og noen kommentarer til Tacitus. Alciati er mest kjent for sin Emblemata,[10] publisert i dusinvis av utgaver fra 1531 og fremover. Denne samlingen av korte latinske versetekster og medfølgende tresnitt, skapte en hel europeisk sjanger, emblembøker, og oppnådde stor popularitet i det kontinentale Europa og Storbritannia.

 
Emblem 189: Mentem, non formam, plus pollere (sinnet, ikke det utvendige, vinner)

Første utgave av Emblematum liber ble utgitt i 1531 av Heinrich Steyner i Augsburg. Tidligere hadde Alciato utgitt en samling greske epigrammer (Anthologia epigrammatum Graecorum) oversatt til latin, som trykt i 1529 i Basel.

Hvert epigram i verket har en kort overskrift, den poetiske tekstens essensielle budskap. En kjent lærd, den tyske humanist Conrad Peutinger (1465–1547), sto bak Augsburger-utgaven som benyttet Alciatos tekster. Etter den augsburgske kunstner Jörg Breu d.e.s tegninger, ble tresnittene til boken laget, antagelig av Hans Schäufelin (hans monogram er i annenutgaven av 1531). Den nye formen på emblemet ble funnet, og det skulle snart bli vellykket i hele Europa, besto av tre deler: overskrift, bilde og poetisk tekst (lemma, ikon og epigram). Andrea Alciato synes ikke å ha vært direkte medvirkende til tilblivelsen av førsteutgaven. I pariserutgaven av 1534, som han godkjente, var han svært kritisk til den tidligere utgaven som hadde forskjellige håndverksmessige og redaksjonelle feil.[11]

Bokens store gjennomslag ansporte Alciato til en ny utgave, nå med 113 emblemer – i stedet for de tidligere 104 – under hans navn i 1534 hos Christian Wechel i Paris. En tredje utgave fulgte i 1542, med nok to epigrammer. Så kom Aldo Manuzio med nok en utgave i Venezia i 1546; den var utvidet med 84 emblemer. Så fulgte det en utgave i Frankrike utgitt av Guillaume Rouillé. Denne ble grunnlag for atskillige nyopptrykk og for utgaver på latin, italiensk, spansk, fransk og engelsk. Den endelige utgaven er den som ble utgitt i Lyon i 1550, året Alciato døde. Denne inneholder alle Alciatos egne emblemer, som alle er illustrert.

Alciati døde i Pavia i 1550.

Verk rediger

  • Annotationes in tres libros Codicis (1515)
  • Emblematum libellus (1522)
  • Opera omnia (Basel 1546-49)
  • Rerum Patriae, seu Historiae Mediolanensis, Libri IV (Milano, 1625) en history of Milano,
  • De formula Romani Imperii (1559, editio princeps)

Referanser rediger

  1. ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ESBE / Altsjiati, Andrea, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «Род. 8 мая 1492 г. в местечке Альцате около Милана.»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 48, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ EL / Altsjiati[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118644432, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ESBE / Altsjiati, Andrea[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ ESBE / Altsjiati, Andrea, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk, «В течение нескольких лет он занимался адвокатурой в Милане и † 12 янв. 1550 г. в Паши.»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Bregman, Alvan (2007). Emblemata: The emblem books of Andrea Alciato. Newtown, Pa: Bird & Bull Press. 
  11. ^ Alciato at Glasgow: Alciato, Andrea: Emblematum liber (1531) Universetet i Glasgow, Projekt Alciato at Glasgow

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger