Anders Nygren
Anders Theodor Samuel Nygren (født 15. november 1890 i Göteborg, død 20. oktober 1978 i Lund) var biskop i Lunds stift 1948-1958. Han var også en fremtredende teolog.
| Anders Nygren | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. nov. 1890[1][2][3][4] Haga församling[1] Göteborg | ||
| Død | 20. okt. 1978[1][3][2][4] (87 år) Lunds Allhelgonaförsamling[1] Lund | ||
| Beskjeftigelse | Prest, teolog, universitetslærer, filosof, luthersk prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lunds universitet | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra kyrkogården, Lund (1978–)[2] | ||
| Medlem av | Kungliga Humanistiska Vetenskapssamfundet i Lund | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Anders Nygren var sønn av rektor Samuel Nygren og Anna Maria Lundström. Han var den tredje av fire brødre som alle ble lutherske prester. Inntrykk fra hjemmet og regelnessige kirkebesøk førte Nygren til lutherdommen og Martin Luthers lære. Etter farens død i 1906 flyttet familien til Lund.
Nygren studerte ved det teologiske fakultet ved Lunds universitet og tok eksamen som teologie kandidat i 1912 etter fem terminer.
Prest rediger
Etter praktikum ble han presteviet i Göteborgs stift og tjenestegjorde 1912-20 som videpastor i Ölmevalla församling.[5] Som prest fordypet Nygren sine kunnskaper i filosofi og systematisk teologi. Immanuel Kant og Friedrich Schleiermacher ble flittig studert. For å få full forståelse av deres lære reiste han til Tyskland.
Våren 1921 ble Nygren lisensiert i teologi. Kort deretter forsvarte han sin avhandling Religiöst Apriori og ble dosent. Flere viktige avhandlinger fulgte, om etiske og dogmatiske spørsmål. Han ble doktor i teologi i 1923 og professor i systematisk teologi med undervisningsplikt i teologisk etikk ved Lunds universitet i 1924.
Nygren skrev blant annet Det bestående i kristendomen (1922), Filosofisk och kristen etik (1923), Etiska grundfrågor (1926). Han medarbeidet under signaturen A.Ngn i Svensk uppslagsbok.[6]
I 1930 utkom første del av Nygrens hovedverk Eros och Agape. Det var et resultat av dype studier i gresk filosofi og tidlig kristendom. Del to ble publisert i 1936. I verket forklarer Nygren motivforskning som metode. Sammen med kolleger (Lundateologene) la Nygren grunnen for det lundensiske tankesystem. Det bygger på at mennesket ikke kan unnslippe den ytterste dimensjonen.
Under andre verdenskrig deltok Nygren i den internasjonale debatt angående kristendommen og nazismeen. I 1947 ble han ordfører for Det lutherske verdensforbund.
Biskop rediger
I 1949 ble han ordinert til biskop i Lund og fikk dermed anledning til å utvikle sine teorier i praksis. Da han gikk i pensjon i 1958, fortsatte han med sin forskning, og underviste i noen år ved universiteter i USA. Til tross for sykdom deltok han i sine siste år i den teologiske og filosofiske debatt.
Nygren møtte sin hustru, Imgard Brandin, i Tyskland. De fikk fire barn.
Referanser rediger
- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Anders T S Nygren», Svensk biografisk leksikon-ID 8466[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Svenskagravar.se, «Nygren, Anders Teodor Samuel», besøkt 20. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det Lutherske Verdensforbund, «A galerie of portraits: LWF Presidents since1947»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002643, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 20. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 375.
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 20. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 375-76.
Litteratur rediger
- Biographical Introduction i Anders Nygren's Religious Apriori av Kjell O Lejon.