Anders Andersen
Anders Andersen (født 22. oktober 1846 på Jevnaker, død 1. september 1931 i Røyken) var en norsk politiker og den første leder av Det norske Arbeiderparti.
| Anders Andersen | |||
|---|---|---|---|
 Anders Andersen, portrettert i Arbeiderbladet i 1927. | |||
| Født | 22. okt. 1846 Jevnaker | ||
| Død | 1. sep. 1931 (84 år) Røyken | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anders Andersen ble født og vokste opp på Jevnaker. Thranitterbevegelsen som var meget sterk i dette område, satte nok sitt preg på han, men han var for ung til å kunne ha deltatt. I 1868, 22 år gammel, forlot han Jevnaker og dro via Christiania til Arendal, der han fikk arbeid ved et av byens nye dampdrevne sagbruk.
Som sagbruksarbeider var Anders Andersen med på å stifte Det norske Arbeiderparti i Barbu ved Arendal 21. august 1887. På stiftelsesmøtet ble han valgt til partiets første formann. Anders Andersen arbeidet da ved Strømsbu sag i Barbu. Han var en av de mange innflyttere til Arendal i byens gullalder før Arendalskrakket.
Han flyttet til Asker i 1898 og jobbet ved Heggedal Trevarefabrikk, men da den gikk konkurs, flyttet han til Røyken i Buskerud. Her var han aktiv i arbeiderbevegelsen og var med på å bygge opp og starte flere lokale grupper av Arbeiderpartiet. Sine siste leveår tilbrakte han på Røyken Aldershjem.
Familieforhold rediger
Sitt første ekteskap inngikk han i 1869 med Tarjer Nilsdatter (f. 1830) fra Landstveit på Herefoss. Hun hadde to barn fra før. Tarjers grufulle tilværelse før ekteskapet, har nok vært med på å prege Anders syn på samfunnets skjevheter, og derfor brukte han all sin makt for å rette opp og bedre folks levevilkår. Anders og Tarjer fikk ei jente i 1870, men allerede i 1873 døde Tarjer.
I 1874 giftet han seg for andre gang med Hedda Mathilde Johansdatter fra Arvika i Sverige. De fikk fire barn.
Fra 1868 bodde de på Strømmen i Øyestad kommune ved Arendal fram til 1886; de flyttet deretter til Ormetjern i Barbu. I 1890, flyttet de til Gårdalen i Øyestad. I 1898 flyttet de til Bølstad gård i Røyken.
Politisk aktiv i Arendal rediger
Høsten 1886 ble Samhold I dannet som en reaksjon på konkurser og arbeidsløshet som følge av Arendalskrakket. Formann ble Karl Fostvedt, Viseformann ble Anders Andersen, og som sekretær ble Thomas Heimdal valgt. Disse tre dannet den harde kjernen i Samholdsbevegelsen. De ble kalt "Spidskugle-klikken" og andre ganger "Hr. Heimdals Presidentskap". Under sin røde Fane, som bar innskriften "Frihed, Lighed, Broderskap.- Arbeide eller Brød" arrangerte Samhold massemøter og demonstrasjonstog gjennom byens gater. Butikkene stengte av frykt for gateopptøyer, og myndigheter og borgere var redde. Stemningen var til tider ganske bitter og stridbar. Det var denne Samholdsforeningen som sendte ut innbydelse til det berømte møte i Arendal, som resulterte i dannelsen av Det forenede norske Arbeiderparti.
Samholds Avis utkommer første gang 10. april 1887. Styreformann for avisen var Anders Andersen, Redaktør var Andreas Hansson, men den som styrte avisen var Thomas Heimdal, ansatt som faktor, setter og trykker. Samtidig drev han sin egen avis Spidskuglen. Disse to avisene var de viktigste Samholdsbevegelsen hadde for å agitere for sine synspunkter.
21. og 22. august 1887 ble det historiske møte, seinere omtalt som Arendalsmøtet, i Goodthemplar-lokalet ved Ormetjern holdt. Samhold I stilte med hele 12 representanter av 29 tilstede på dette møte, så at formannsvalget skulle komme derfra var naturlig. Den første formannen ble Anders Andersen.
Det forenede norske Arbeiderparti under ledelse av Anders Andersen holdt fem styremøter i denne perioden som varte snaut et år. Vanskeligheter med å få inn kontingentene fra medlemmene resulterte i dårlig økonomi og liten handlefrihet. Andersen mente hovedstyret burde ligge mer sentralt, helst i hovedstaden.
Politisk aktiv i Røyken-området rediger
Straks Anders Andersen var kommet til Heggedal i 1898, satte han igang og organiserte og planla nye arbeiderparti-grupper. Hans kampånd for sosialismens utvikling, var på ny glødende. Dette året hadde nemlig samholds og arbeiderpartiets største kampsak – gått i oppfyllelse. Den allmenne stemmerett var lovfestet. Nå da den industrielle revolusjonen avlet fram flere og flere arbeidsplasser, var det naturlig at arbeiderne organiserte seg i det partiet som ivaretok deres interesser. På kort tid var han med og dannet Asker Arbeiderparti, Spikkestad Arbeiderparti og Røyken Arbeiderparti. Selv var han aktiv med, som leder for Spikkestad Arbeiderparti var han formann de fem første årene. Han representerte også Herredspartiet i Røyken, hvor han ble valgt inn for to perioder (1906 – 1913).
Gravminner rediger
Anders Andersen ble gravlagt på Røyken kirkegård 7.sept.1931. Det store, horisontale minnesmerket som DNA og Røyken arbeiderparti bekostet, ble høytidelig avduket 7. okt. 1939, av DNAs sekretær Hjalmar Dyrendahl. Før Arbeiderpartiets 100-årsdag i 1987, fant hønefossingen Egil Halvorsen ut, at Anders Andersen var født i nærheten av Hønefoss, og flyttet minnesmerket til Haug kirkegård. En mindre gravstøtte ble satt opp på Røyken kirkegård.
Men etter hvert oppdaget flere at det rette fødestedet til Anders Andersen var Jevnaker. 1. mai 2002 ble den derfor endelig plassert på Kistefos-museet på Jevnaker. Thorbjørn Jagland var dagens hovedtaler og foretok avdukingen.
Litteratur rediger
- Helge Røed: Slik begynte det. Om stiftelsen av Det norske Arbeiderparti for 100 år siden. 1987.
- Bibliografisk artikkel i Jernbanemanden nr. 6/7 1987.