Anakronisme

noe som ikke er kronologisk konsekvent

Anakronisme[a] vil si at noe forekommer i en annen tid enn det normalt kan eksistere.[1] Anakronismer i litteratur og film kan oppstå enten som resultat av dårlig forundersøkelser, eller som et bevisst virkemiddel i kunstnerisk øyemed.

Orfeus, fra antikkens greske mytologi, maleri av Cesare Gennari, med en fiolin, ikke oppfunnet før på 1500-tallet, framfor en lyre som ville ha vært naturlig i antikken.
Dinosaurer sammen med mennesker, framstilt i tegnefilmen og tegneserien om Familien Flint, er et eksempel på komisk anakronisme.

Eksempelvis hvis Julius Cæsar i en film går med armbåndsur, vil uret være en anakronisme ettersom så små klokker ikke var oppfunnet på den romerske hærførerens tid.

Da forfatteren Joseph Heller lot hovedfiguren i romanen Gud vet (God knows) kommentere hendelser etter sin død, er det en bevisst anakronisme fra forfatterens side. Leseren er da innforstått med at hovedpersonen har både sin egen og forfatterens hukommelse. Innenfor komedier som har handling fra en bestemt tid i fortiden kan benytte bevisste anakronismer som en humoristisk effekt. Komiske anakronismer kan bli benyttet for å hevde et alvorlig poeng om både historiske som moderne samfunn, og således trekke paralleller til politiske eller sosiale konvensjoner.[2]

Forfatteren Walter Scott rettferdiggjorde bruken av anakronismer i historiske romaner ved å hevde at «Det er nødvendig, for den spennende interessen av alle slag, er at emnet antar hva det burde være, som det var, oversatt til oppførselen foruten språket i den tidsalderen som vi lever i.»[3]

I historieskrivningen er den mest vanlige formen for anakronisme å benytte politisk, samfunnsmessig, eller kulturelle tanker, antagelser og forståelse for en tidsalder i tolkningen av hendelser og handlinger. Anakronistisk tilnæmelse av dagens perspektiver i kommenteringen av historisk fortid er for empiriske historikere, som arbeider i tradisjonene etablert av Leopold von Ranke1800-tallet, ansett som en stor feil og en felle som må unngås.[4] Anakronisme i akademisk forfatterskap er i beste fall pinlig, som i tidlig 1900-tallets benyttelse av Translatio imperii («overføring av verdensherredømme»), først formulert på 1100-tallet, for å fortolke 900-tallets litteratur. Direkte feil blir vanligvis anerkjent i en påfølgende erratum.

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ fra gresk ana, «tilbake», og chronos, «tid»

Referanser rediger

  1. ^ Søk etter Anakronisme i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
  2. ^ Riper, A. Bowdoin van (26. september 2013): «Hollywood, History, and the Art of the Big Anachronism», PopMatters.
  3. ^ Scott, Walter (1820): Ivanhoe; a Romance 1. Edinburgh. s. xvii. Originalsitat: «It is necessary, for exciting interest of any kind, that the subject assumed should be, as it were, translated into the manners as well as the language of the age we live in.»
  4. ^ Davies, Stephen (2003): Empiricism and History. Basingstoke: Palgrave Macmillan. s. 29.

Litteratur rediger

  • Grafton, Anthony (1990): Forgers and Critics: creativity and duplicity in Western scholarship. Princeton: Princeton University Press. ISBN 0691055440.

Eksterne lenker rediger