Amulius var ifølge enkelte historiske kilder konge av Alba Longa, en by nær Roma i det tidligere Latium. Han var bror til Numitor og sønn av Procas. Han var onkel til Rea Silvia, som var mor til Romulus og Remus. Ifølge den antikke romerske historietradisjonen nedstammet Amulius i direkte linje fra Aineias, helten fra Den trojanske krig som ble Romas mytiske opphav.

Amulius
Embete
FarProcas[1]
SøskenNumitor[2]
BarnAntho
NasjonalitetAlba Longa

Hans bror, Numitor, var den legitime kongen av Alba Longa. Amulius styrtet ham og overtok tronen. Han tvang Rea Silvia, Numitors datter, til å bli en vestalinne, en prestinne for Vesta, slik at hun aldri skulle føde noen barn som kunne styrte ham. Men hun ble voldtatt av guden Mars, og fødte Romulus og Remus.[3] Da Romulus og Remus var blitt voksne, ledet de et opprør mot Amulius, og fikk ham henrettet. De gjeninnsatte deretter sin bestefar, Numitor, som konge i Alba Longa.[4]

Amulius er kjent fra beskrivelsen av ham i verket Antiquitates Romanum (Romas oldtidshistorie) av den romerske forfatteren og historikeren Dionysios fra Halikarnassos (ca. 60 f.Kr - 7 f.Kr) og fra Ad Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse) av Titus Livius. I den grad Amulius var en historisk person må han ha levd på 700-tallet f.Kr. Romulus regnes som Romas grunnlegger og dette tidfestes normalt til 753 f.Kr.

Referanser rediger

  1. ^ Procas Silvius[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Numitor[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Titus Livius. The History of Rome. s. bok 1, kap. 3-6. 
  4. ^ Dionysius fra Halikarnassus. Roman Antiquities. s. Bok 1, kap 71.