Amorgos

Amorgos
Αμοργός
	Utsyn over Khora (Amorgos)
	Geografi
Plassering	Egeerhavet
Øygruppe	Kykladene
Areal	126,35 km²
Høyeste punkt	– (823 moh.)
	Administrasjon
Land	Hellas
Periferi	Sørlige egeiske øyer
	Demografi
Befolkning	1 973 (2011)
Befolkningstetthet	15,62 innb./km²
	Posisjon
	; Amorgos; 36°30′N 25°32′Ø
	Amorgos på Commons

Amorgos (gresk: Αμοργός) er en gresk øy som hører til øygruppen Kykladene i Egeerhavet. Øya er den som ligger lengst øst i østgruppen, og er den nærmeste til naboøyene Dodekanesene. Sammen med flere småøyer rett ved, hvor den største av småøyene er Nikouria, består kommunen av Amorgos, som har et landområde på 126,346 km², og en befolkning på 1 973 i henhold til folketellingen av 2011.^[2]

Arkeologi rediger

De østlige klipper med klosteret Panagia Hozoviotissa sett fra Agia Anna

Selv i forhistorisk tid var den relativt tett befolket øya sannsynligvis allerede på 2000-tallet f.Kr. et viktig handelssted. Gravfunn med førkykladisk idoler i marmor synes å vise til stedets betydning. Grunnet Amorgos' posisjon motsatt antikkens strender ved joniske byene som Miletos, Halikarnassos og Efesos, ble øya et av de første stedene som jonerne passerte gjennom på sjøvegen til Kykladene og til det greske fastlandet.

Navnene på de tre byene som ble oppgitt av Stefanos Vizantios er Arkesini, Minoa, Aigiali eller Melania, noe som i henhold til inskripsjoner er mest korrekt. De tre byene er på øyas vestkyst ettersom det er bukter og naturlige havner som kunne gi ly for skip og hvor det finnes levninger av festningsanlegg. Eksistensen av de tre uavhengige byer med selvstendig forfatning og samme valuta, størrelse og kunstneriske verker, graver fra oldtiden, steinredskaper, inskripsjoner, vaser og andre fortidsobjekter, er mektige vitnemålet på størrelsen av Amorgos' oldtidssivilisasjon.

Aigiali var på den nordlige delen av østsiden og nær dagens Tholaria og Stroumvos, og det finnes levninger av oldtidsbyen. Minoa er lokalisert mot midten av den nordlige siden av dagens landsby Katapola, og Arkesini lå nær dagens Kastri på lavlandet.

Utgravninger og arkeologiske funn, særlig gravsteiner, viser tidlig bosetning på Amorgos i forhistorisk tid, særlig i den første perioden til den kykladisk sivilisasjon (3200 til 2000 f.Kr.).

Historie rediger

Gatebilde på øya.

Amorgos har hatt mange navn, blant annet Yperia, Patagy, eller Platagy, Pagali, Psikia og Karkisia. Deler av øya er kalt Aspis hvor oldtidens tempel for gudinnen Afrodite sto. Grunnet navnet Minoa kan man anta at Amorgos har blitt bosatt av minoriske folk fra Kreta i forhistorisk tid, men det er ingen arkeologiske funn som støtter denne teorien.^[3]

En gang rundt 630 f.Kr. ledet poeten Semonides opprettelsen av en bosetning fra Samos på Amorgos. I tidens løp endret øyas navn til Amolgon eller Amourgon. Etter 400-tallet e.Kr. kan man også finne navnet Amoulgos fra biskop Theodoros som signerte en synode i Konstantinopel som «Theodoros, biskop av Parion, Sifnion, og Amoulgion». Den greske geografen Skylaks nevnte øya som Tripoli (en omseiling av Kykladene), og det var kjent som Yamurgi under osmansk overherredømme i årene 1566–1829.

På 400-tallet f.Kr. var de tre poleis på Amorgos, levningene av de gamle byene Minoa, Arkesine og Aigiale, fortsatt virksomme og under beskyttelse av det athenske sjøforbundet. I sjøslaget ved Amorgos i 322 f.Kr. ble den athenske flåten beseiret av makedonerne, som betydde slutten på Athen som en sjømakt.

Som følge av diadokenes krig, etterfølgerstriden etter Aleksander den store, kom øya inn under Rhodos. Festningsverk, inkludert en rekke vakttårn, ble spredt over hele øya. Fra den hellenistiske og romerske perioden viser at Amorgos med sin havn Katapola forble et viktig handelssted. I romersk tid ble øya også et egnet sted å sende forviste romerne fra adelen. I senantikken var Khora på en befestet høyde på østkysten øyas hovedstad. Det er avdekket tidlige bysantinske kirker i Katapola og Arkesini.

Etter det fjerde korstog i 1207 havnet øya inn under hertugdømmet Naxos, men ble gjenerobret av den bysantinske flåten til keiser Johannes III Ducas Vatatzes (1222–1254). I de urolige årene som fulgte og stadig plaget av angrep fra pirater flyttet mange av øyboerne til Kreta.

Med erobringen av øya av tyrkiske piraten Khair ed-Din begynte det osmanske styret i 1537 og varte fram til 1829–1830. Under den russisk-tyrkiske krig ble Amorgos okkupert av den russiske flåten. Under den greske frigjøringskrigen søkte flyktninger fra øya Kasos tilflukt på Amorgos.^[4]

Et mektig jordskjelv den 9. juli 1953, 7,5 på Richters skala, førte til at flere døde.^[5] Skjelvet førte til en flodbølge på sørkysten av Amorgos som var rundt tyve meter høy. Det var den største hendelse av dette slaget i Egeerhavet på 1900-tallet.^[6]

Severdigheter rediger

Klosteret Panagia Hozoviotissa.

Det storslåtte klosteret Panagia Hozoviotissa er lokalisert i en bratt fjellside nordøst for Khora. Det ble bygd tidlig på 1000-tallet for å kunne beskytte et viktig religiøst ikon, datert til 812, fra pirater og andre fiender. Ikonet er i dag vist offentlig i klosteret indre. Det er åpent for besøkende hver dag, men besøkende må være anstendig kledd for å komme inn. Menn må ha lange bukser, og kvinner må ha skjørt og dekke til armene. Per juli 2012 var klosteret fortsatt aktivt og huset tre munker.

Landsbyer rediger

Amorgos
Arkesini
Khora
Kolofana
Katapola
Lefkes
Ormos Egialis
Potamos
Tholaria
Vroutsi

Amorgos i populærkulturen rediger

Øya opptrådte i Luc Bessons film Le Grand Bleu, eller The Big Blue (1988), og som tittelen antyder er filmen preget av mye storslått dykking i Egeerhavet. Øya er også en del av Giorgos Kordelas' film Ariadni fra 2002.

Referanser rediger

^ Nasjonale statistikktjeneste i Hellas (ΕΣΥΕ) i henhold til folketellingen i 2001 (PDF), s. 112
^ Detaljert resultat av folketelling 2011 Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine. (gresk)
^ Ιστορικό Arkivert 13. juli 2010 hos Wayback Machine., det gresk ministerium for kultur og turisme
^ Kaletsch: «Amorgos» i: Lauffer (red.): Griechenland. Lexikon der historischen Stätten.
^ Επίτομο Γεωγραφικό Λεξικό της Ελλάδος (Geografisk leksikon av Hellas), Μιχαήλ Σταματελάτος, Φωτεινή Βάμβα-Σταματελάτου, εκδ. Ερμής, ΑΘήνα 2001
^ Okal, Emile A. et al (2009): «The 1956 earthquake and tsunami in Amorgos, Greece» (PDF) i: Geophys. J. Int. (2009) 178, s. 1533–1554, doi: 10.1111/j.1365-246X.2009.04237.x

Eksterne lenker rediger

(mul) Offisielt nettsted
(en) Amorgos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Offisielt nettsted for Amorgos (gresk og engelsk)
Amorgos Island Magazine (engelsk)

[ESYE2001-1] Nasjonale statistikktjeneste i Hellas (ΕΣΥΕ) i henhold til folketellingen i 2001 (PDF), s. 112

[2] Detaljert resultat av folketelling 2011 Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine. (gresk)

[3] Ιστορικό Arkivert 13. juli 2010 hos Wayback Machine., det gresk ministerium for kultur og turisme

[4] Kaletsch: «Amorgos» i: Lauffer (red.): Griechenland. Lexikon der historischen Stätten.

[5] Επίτομο Γεωγραφικό Λεξικό της Ελλάδος (Geografisk leksikon av Hellas), Μιχαήλ Σταματελάτος, Φωτεινή Βάμβα-Σταματελάτου, εκδ. Ερμής, ΑΘήνα 2001

[6] Okal, Emile A. et al (2009): «The 1956 earthquake and tsunami in Amorgos, Greece» (PDF) i: Geophys. J. Int. (2009) 178, s. 1533–1554, doi: 10.1111/j.1365-246X.2009.04237.x

[2]

[1]

[3]

[4]

[5]

[6]