Amerikahubro
Amerikahubro (Bubo virginianus) er en ugle i gruppen Bubo. Den hører hjemme i både Nord- og Sør-Amerika, men er ikke fullt så vanlig som tårnuglen. Amerikahubro er aldri blitt observert i den palearktiske sone. Den er provinsfugl for den canadiske provinsen Alberta. Amerikahubro kan lett forveksles med Bubo magellanicus, som man en tid trodde tilhørte denne arten.
| Amerikahubro | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Bubo virginianus Gmelin, 1788 | |||
| Populærnavn | |||
| amerikahubro | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Ugler | ||
| Familie | Uglefamilien | ||
| Slekt | Hubroer | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | blandingsskog, tropisk regnskog, pampas, prærie, fjellområder, klippekyst og mangrovesumper, byområder | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Beskrivelse rediger
Amerikahubro måler fra 46 til 68 cm og har et vingespenn på 101 til 152 cm. En gjennomsnittlig størrelse er 55 cm med et vingespenn på 124 cm og vekt på 1400 gram. Hunnen er større enn hannen, og de største individene finnes i de nordligste regionene. Mot ekvator er de gjerne mindre.
Voksne fugler har store øredusker, rødlig, brunt eller grått ansikt og en hvit flekk på halsen. Iris er gul, unntatt for arten B. v. nacurutu, som har en amber farge på iris. Øreduskene er ikke ører, men fjærdusker. Legger og føtter er dekket av fjær. Undersiden av fuglen er lys med brune kanter. Det er både individuelle og regionale variasjoner i fargene; fugler fra nord har en lysebrun farge mens fugler fra Sentral-Amerika kan være mørk sjokoladebrune.
Amerikahubroen har et ekstremt godt syn i lite lys, noe som er nødvendig for å se byttet også i mørke. Fordi den ikke kan bevege øynene, kan den vri halsen i 270 grader for å se i andre retninger uten å flytte hele kroppen. Øynene er nesten like store som menneskeøyne og ligger fast i øyehulen.
Også hørselen er svært god. Hørselen oppfatter dybde bedre enn mennesket og fanger også opp høydeforskjell. Fordi ugleører ikke ligger likt på hver side av hodet, det høyre øret er litt høyere enn det venstre og har en litt annen vinkel i plasseringen, kan en ugle som snur og bikker på hodet, fastlegge både horisontal og vertikal retning av lyd. Ettersom de hører i stereo, kan de plassere byttet nøyaktig ut fra lyden.
Habitat og utbredelse rediger
Amerikahubro finnes nesten over hele Nord- og Sør-Amerika. De finnes i de fleste omgivelser, men er ikke så vanlige i de mest ekstreme områdene (tundra, sentrale ørkenområder og tykke regnskoger). Men den finnes i blandingsskog, tropisk regnskog, pampas, prærie, fjellområder, klippekyst og mangrovesumper, til og med i byområder.
Levevis rediger
Malt av Louis Agassiz Fuertes (artist, 1874-1927)
Fuglene jakter om natten ved å vente på et utsiktspunkt og kaste seg ned på byttet, som kan variere mye, men for det meste er små til middels store pattedyr som rotter, ekorn, mus, vånd, murmeldyr, skunker, spissmus, flaggermus, vaskebjørner, katter og til og med trepinnsvin. Harer og bomullshalekaniner kan også etes, så vel som fugler av ulike slag fra fuglekonge til hegre. Dette inkluderer sothøner og ender, men også rovfugler som snøugler og fiskeørn kan være på menyen sammen med krypdyr, amfibier, fisk, krepsdyr og insekter. I nord, hvor større bytte ikke spises opp med det samme kan den la maten fryse og siden tine den opp igjen med sin egen kroppsvarme.
Det blir ofte sagt at amerikahubro er den farligste uglen, og det er rapportert at den har drept mennesker. Det bør i den forbindelse nevnes at slike angrep ikke er for mat og at det eneste kjente dødelige angrepet ble forårsaket av offeret selv, da han prøvde å stjele egg eller kyllinger fra reiret til hubroen.
Reir og unger rediger
Amerikahubro er en av de fugler som tidligst får unger i Nord-Amerika. Man hører fuglene kalle fra oktober, og i desember har de valgt make. Da kan man høre dem i duett. Kallingen er en dyp, men høylytt «ho-ho-hoo hoo hoo». Noen ganger er det bare fire stavelser i stedet for fem. Hunnens ligger høyere enn hannens og stiger i tone mot slutten. Ungfuglenes hissing og skrikende lyder blir ofte tatt for å komme fra tårnugler.
Så legges eggene i januar eller tidlig i februar. For fugler i mer tropisk klima er sesongen mer ubestemmelig.
Amerikahubro tar ofte over reir etter andre større fugler, noen ganger legger de fjær til i reiret, men til vanlig ikke mye mer. De kan velge seg gamle reir etter kråke, ravn, hauk eller store ekornreir. Men de er ikke avhengige av gamle reir og kan bruke huler i trær, stein, fraflyttede bygninger eller kunstige plattformer.
Vanligvis er det to egg i hvert kull, men det er variasjoner mellom ett og fem. Gjennomsnittsegget er 46,5 mm bredt og 55,2 mm langt. Vekta ligger omkring 50 gram. Rugeperioden strekker seg fra 30 til 37 dager, i snitt 33 dager. Så følger en periode på to uker med kontinuerlig foring, siden reduseres matingen. Etter seks uker flytter unge ugler ut på greiner i nærheten, en uke seinere begynner de å fly. Men man har sett at de tigger foreldrene om mat sent i oktober, fem måneder etter at de forlot reiret. De forlater ikke foreldrene før like før disse starter med å forberede et nytt kull. Ungene kan bruke et par år på å etablere seg i egne territorier, som så blir deres permanente tilholdssted.
Egg, unger og ungfugl er byttedyr for rødrever, coyoter, vaskebjørner, ville katter og huskatter. Det er nesten ingen som angriper voksne amerikahubroer, men de kan bli drept i konfrontasjoner med ørner, snøugler og andre amerikahubroer. Slike kamper kan ende med at seierherren spiser taperen.
Eksterne lenker rediger
- (en) amerikahubro i Global Biodiversity Information Facility
- (no) amerikahubro hos Artsdatabanken
- (en) amerikahubro hos Fossilworks
- (en) amerikahubro hos ITIS
- (en) amerikahubro hos NCBI
- (en) Kategori:Bubo virginianus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Bubo virginianus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Bubo virginianus – detaljert informasjon på Wikispecies
