Amerikaagnbøk (Carpinus caroliniana) er et lite, løvfellende tre som er utbredt i østlige Nord-Amerika. Arten vokser som undervegetasjon i mange skogtyper, som regel på fuktig grunn.

Amerikaagnbøk
Nomenklatur
Carpinus caroliniana
Walter
Populærnavn
amerikaagnbøk
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenFagales
Familiebjørkefamilien
Slektagnbøk
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:
Inkludert Carpinus tropicalis

Beskrivelse rediger

Den blir opptil 12 meter høy med en kort, ofte kroket, stamme. Barken er grå og ganske glatt. Bladene er ovale til elliptiske, 8–12 cm lange og 3,5–6 cm brede. Bladranden er dobbelttannet, og bladundersiden er sparsomt håret, spesielt langs nervene.[1]

Økologi rediger

I nord er amerikaagnbøk sjelden særlig tallrik, og den finnes sammen med sukkerlønn, amerikabøk, kanadahemlokk, gulbjørk, rødlønn, kvitalm, sølvlønn og svartask. Arten er heller ikke særlig tallrik i de sentrale områdene. Her vokser den sammen med kviteik, rødeik, skarlageneik, sumpeik og andre eikearter, bitterhickory, sumptre, ambratre, tulipantre, svartbjørk og svartlind. I sør kan amerikaagnbøk være den viktigste arten i undervegetasjonen. I disse områdene vokser den sammen med ambratre, vasseik, kviteik, pileik og andre eikearter, amerikabøk, sumptre, rødlønn, virakfuru, oksemagnolia og tulipantre.[2]

Vanlige lave trær og busker som vokser sammen med amerikaagnbøk i undervegetasjonen, er virginiahumlebøk, blomsterkornell, virginiatrollhassel, søtmispel, gråor (subsp. rugosa) og Lindera benzoin. I nord er stripelønn, topplønn og lønnebladkrossved vanlig, og i sentrale områder kommer rød morbær, Asimina triloba og amerikajudastre inn. I de sørlige områdene er blant annet syretre, amerikakristtorn, Magnolia virginiana, Planera aquatica, Diospyros virginiana, piggaralia, Itea virginica, Callicarpa americana, Morella cerifera, Symplocos tinctoria og hagtorn vanlige.[2]

Frø, knopper og rakler etes av mange spurvefugler, kragejerpe, fasan, nordkrattvaktel, villkalkun, reveekorn og østamerikansk gråekorn. Blad, kvister og større stammer er føde for bomullshalekaniner, amerikansk bever og hvithalehjort.[2]

Åmene til mange sommerfugler lever på bladene, for eksempel Halysidota tessellaris, Hyphantria cunea, Lophocampa caryae, fjellbjørkemåler, løvskognonne, Papilio glaucus, Antheraea polyphemus, Automeris io, keiserspinner, cecropiaspinner og Smerinthus jamaicensis.[3]

Utbredelse rediger

Amerikaagnbøk er utbredt i det meste av østlige USA, og utbredelsen strekker seg inn i Canada der den finnes sørvest i Québec og sørøst i Ontario. Den mangler likevel på furumoene sør i New Jersey, på det meste av Long Island, Cape Cod, nord og øst i Maine og i Adirondack-fjella. Vestgrensen går fra sentrale Minnesota gjennom Ozarkplatået til østlige Texas. Arten vokser ikke i nedre del av Mississippi-dalen, på ytterste del av kystsletta mot Mexicogolfen og i sørlige og sentrale deler av Florida.[2]

Underarter rediger

Amerikaagnbøk deles i to underarter. Subsp. caroliniana er utbredt på kystslettene i sør, mens subsp. virginiana finnes i Appalachene og i de nordlige områdene. I tåkeskogene i Mexico, Guatemala, El Salvador, Honduras og Nicaragua vokser det en agnbøk som tidligere ble regnet som en varietet, var. tropicales, av amerikaagnbøk. Den regnes nå som en egen art, Carpinus tropicalis. Denne arten er høyere, opptil 20 meter, og har tett hårete blad.[4]

Galleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Carpinus caroliniana». Flora of North America. Besøkt 18. august 2017. 
  2. ^ a b c d F.T. Metzger. «American Hornbeam». Silvics of North America. Besøkt 18. august 2017. 
  3. ^ G.S. Robinson m.fl. (2010). «HOSTS - a Database of the World's Lepidopteran Hostplants». Natural History Museum. Besøkt 25. oktober 2022. 
  4. ^ J.J. Furlow (1987). «The Carpinus caroliniana complex in North America: II. Systematics». Syst. Bot. 12 (3): 416–434. ISSN 1548-2324. JSTOR 2419267. doi:10.2307/2419267. 

Eksterne lenker rediger