American Depositary Receipt
American Depositary Receipt (ofte forkortet til ADR) er et sertifikat som utstedes av utenlandske selskaper for at de skal kunne noteres på amerikanske børser. Sertifikatene representerer eierskap i aksjer i selskapet. Det gir amerikanske investorer muligheten til å kjøpe aksjer i utenlandske selskaper uten å måtte foreta seg transaksjoner til utlandet, slik at det på denne måten spares administrasjonskostnader. En ADR er både priset og betaler utbytte i dollar, og kan handles på samme måte som andre aksjer i amerikanske selskaper.
Den første versjonen av en ADR ble lansert av den amerikanske finansmannen J.P. Morgan (JPMorgan Chase) i 1927 for det britiske selskapet Selfridges Provincial Stores Limited.[1]
Enkeltaksjer i et utenlandsk selskap, som representeres av en ADR, kalles American depositary share (ADS).
Hver ADR utstedes av en amerikansk depotbank og kan representere enkelte eller flere aksjer. Eieren av en ADR har rett til å hente ut den utenlandske aksjen som representeres av sertifikatet, selv om det er vanlig å heller sitte på selve sertifikatet av forenklende årsaker. Prisen på en ADR er ofte nær prisen på den utenlandske aksjen i sitt hjemmemarked, justert for andelen sertifikater i forhold til utenlandske aksjer.
Depotbankene står overfor flere ansvarsforhold, både til eieren av sertifikatet og til det utenlandske selskapet som representeres via verdipapiret. Den største depotbanken er Bank of New York Mellon.[2]
Referanser rediger
- ^ «JPMorgan Chase celebrates 75th anniversary of the ADR» (PDF) (engelsk). JPMorgan Chase. 29. april 2002. Besøkt 14. august 2023.
- ^ Rajiv Bhatia (1. januar 2021). «BNY Mellon Banks on Scale and Diversification». Morningstar (engelsk). Besøkt 14. august 2023.
Eksterne lenker rediger
- (en) International Investing, informasjon om utenlandske investeringer for amerikanske statsborgere hos Securities and Exchange Commission
- (en) Investor Bulletin: American Depositary Receipts, informasjon om ADR hos Securities and Exchange Commission