Amblyopi, fra gresk: dovent øye,[1] er redusert synsevne på et øye uten påviselige anatomiske forandringer.

Etiologi rediger

Amblyopi skyldes som regel mangelfull stimulering av synsnerven og synssenteret i hjernen i den viktige perioden fra fødsel til syv–åtte-årsalderen da synet er under utvikling og etablering. Amblyopi forekommer ofte i forbindelse med dårlig samsyn/skjeling eller store brytningsfeil og ulikheter mellom øynene. I de fleste tilfeller har ett øye utviklet seg normalt, mens det andre er blitt amblyopt.

Diagnose rediger

Amblyopi gir nedsatt visus sentralt. Perifere deler av synsfeltet er vanligvis ikke påvirket. Selv om dybdesyn og avstandsbedømmelse er redusert ved amblyopi, vil ofte ikke dette i seg selv være initialt symptomgivende ettersom det motsatte øye er normaltseende. Som oftest oppdages amblyopi derfor ved påvisning av sykdommer som er kjent for å medføre økt risiko for å utvikle denne tilstanden (f.eks. strabisme, anisometropi eller medfødt katarakt), og/eller påvisning av nedsatt visus uten objektive sykdomsfunn i det svaktseende øye.

Behandling rediger

Det er stor enighet om at amblyopi bør behandles tidlig, ettersom dette er den viktigste perioden for utviklingen av synet. Behandlingen tar generelt sikte på å gi det amblyope øye tilstrekkelig sansestimulering i håp om at synssansen har mulighet til å utvikle seg. Det finnes en rekke måter dette kan oppnås på, med lappbehandling og briller som det hyppigst brukte. Metoden går simpelthen ut på å dekke det normalt seende øye med lapp i en bestemt periode hver dag. Hvor lang denne perioden skal være er det ikke generell enighet om, men mellom 2 og 6 timer er vanligst [2].

Alternative metoder går ut på gi pupilledilaterende dråper (f.eks. atropin, som hindrer det friske øyet i å fokusere) eller lage glass i brillen om slik at det friske øyet ikke ser klart. Disse metodene er dog mindre brukt.

Etter endt behandling kan tilstanden komme tilbake, og behandles da på samme måte. Likevel, forutsatt tidlig igangsatt behandling oppnår de fleste godt syn.

Lappbehandling kan potensielt gi nedsatt syn på det friske øyet (tilstanden kalles da okklusjonsamblyopi), dog dette gjenopprettes ofte ved kortvarig lappbehandling av det best seende øye.


Nyere forskning har vist at amblyopi kan kureres for alle aldre, selv pensjonister ved hjelp av synsstimulerende hjelpemidler. Dette kan være 3d-briller[3] som blinker med en frekvens på 7 Hz på det svake øyet mens man ser på spesialdesignede videoer med høye kontraster. Slik behandling innebærer at man ser på en video på 15 minutter 4 ganger hver dag i 2 måneder. Disse brillene har også en modus som kan hjelpe med å gjennopprette 3d-syn ved å ha på rød/blå briller samtidig mens 3d-brillene blinker mellom høyre og venstre øye mens man spiller et spill på mobilen som er designet slik at noe informasjon går til det ene øyet og noe til det andre. Det begynner å finnes et stort utvalg av Amblyopi-spill[4] på google play som hjelper med dette formålet.

Annen behandling som synes å ha god effekt for eldre er ved bruk av spesialdesignet software til bruk for Oculus rift[5]

Referanser rediger

  1. ^ Sansetap.no - Amblyopi
  2. ^ Raab, Edward L. et al. Basic and Clinical Science Course. Section 6. American Academy of Ophthalmology, 2011-12, pp. 66-67
  3. ^ «How to treat amblyopia and lack of convergence - Electronic flicker glasses for adults». www.amblyopix.com. Besøkt 4. oktober 2021. 
  4. ^ Paudel, Nabin (oktober 2018). «Smartphone Applications for Amblyopia Treatment: A Review of Current Apps and Professional Involvement». Telemedicine Journal and E-Health: The Official Journal of the American Telemedicine Association. 10. 24: 797–802. ISSN 1556-3669. PMID 29346038. doi:10.1089/tmj.2017.0220. Besøkt 4. oktober 2021. 
  5. ^ Žiak, Peter; Holm, Anders; Halička, Juraj; Mojžiš, Peter; Piñero, David P. (28. juni 2017). «Amblyopia treatment of adults with dichoptic training using the virtual reality oculus rift head mounted display: preliminary results». BMC Ophthalmology. 1. 17: 105. ISSN 1471-2415. PMC 5490155 . PMID 28659140. doi:10.1186/s12886-017-0501-8. Besøkt 4. oktober 2021. 

Se også rediger

Eksterne lenker rediger