Amar Prakash av Sirmur
Amar Prakash (født 26. januar 1887, død 13. august 1933 i Wien) var raja og maharaja av fyrstestaten Sirmur i Punjab fra 1911 til 1933.[1] Han var rajput og hindu.
| Amar Prakash av Sirmur | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. jan. 1887 Nahan | ||
| Død | 13. aug. 1933 (46 år) | ||
Amar Prakash ivaretok styret av Sirmur i tiden da hans far var syk. I 1910 giftet han seg med datteren av en tidligere statsminister i Nepal.[2]
Etter at han selv ble innsatt som raja 26. oktober 1911 bidro han til utvikling av staten, blant annet gjennom å innføre gratis grunnskole. Han var også opptatt av å sikre vannforyningen til hovedstaden Nahan.[2]
Amar Prakash støttet britene økonomisk og militært i første verdenskrig, da Sirmur Sappers and Miners ble sendt til Mesopotamia.[2] Han ble i 1915 utnevnt til kommandørridder av Indias stjerneorden og ble i 1921 utnevnt til kommandørridder av Den indiske imperieordenen. Han ble også utnevnt til oberstløytnant i Den britiske hær. I 1918 fikk han herskertittelen oppgradert fra raja til maharaja og dette ble gjort arvelig. Videre fikk han, som en personlig hedersbevisning, økt salutten fra elleve til tretten skudd.[3]
Amar Prakash etterfulgte i 1911 sin far Surendra Bikram Prakash på gaddien og ble selv etterfulgt av sin eldste sønn Rajendra Prakash.
Referanser rediger
- ^ Mark Brentnall: The Princely and Noble Families of the Former Indian Empire. Volume One: Himachal Pradesh, New Delhi: Indus Publishing, 2004, s. 48–49.
- ^ a b c Somerset Playne: Indian States. A Biographical, Historical, and Administrative Survey, opprinnelig utgitt i London 1922, nytt opptrykk New Delhi: Asian Educational Services, 2006, s. 638.
- ^ Brentnall, s. 48.