Altava
Altava er gammel berbisk-romersk by i antikken og senantikken, lokalisert i Algerie, nær Tlemcen. Den fungerte som hovedstaden i et uavhengig kristen berbisk rike som eksisterte etter oppløsningen av Vestromerriket på 480-tallet, og som overlevde i provinsen Mauretania Cæsariensis fram til tidlig på 700-tallet. En inskripsjon på festningsverket i ruinene av byen Altava fra året 508 identifiserte en mann ved Masuna som konge av «Regnum Maurorum et Romanarum», kongeriket til maurere og romere.[1] Under fransk tilstedeværelse i moderne tid ble byen kalt for Lamoriciere. Den var lokalisert i moderne Ouled Mimoun i nærheten av Tlemcen.
| Altava | |||
|---|---|---|---|
 Romerske byer i Nord-Afrika: Altava var lokalisert mellom Rusadir (Melilla) og Oran | |||
| Land |  Algerie | ||
| Provins | Tlemcen | ||
| Tidssone | UTC+1 | ||
Posisjonskart   Altava Altava (Algerie) | |||
 Altava 34°53′11″N 1°01′29″V | |||
Historie rediger
Altava var en by befolket hovedsakelig av berbere under keiser Septimius Severus (145–211) og med en liten romersk garnison, Cohors II Sardorum, som beskyttet de nye linjene til Romerriket som bevegde seg sør fra kysten av Middelhavet til en militær vei kalt Nova Praetentura. Denne veien gikk fra Rapidum i Numidia til Altava og Numerus Syrorum ved grensen av Mauretania Tingitana.[2]
Altava var et vicus (bosetning) som oppnådde uavhengig status fra den romerske castrum (festningen) og hadde et stort forum og et viktig hedensk tempel, senere omgjort til en kristen kirke som bevitner en voksende tilstedeværelse av kristne blant berberne. Den romerske bosetningen hadde et område på bortimot 13 hektar og var omgitt av bondegårder.[3]
Keiser Diokletianus reorganiserte Romerriket i 298 e.Kr. og trakk seg senere fra området i og rundt Volubilis, Riffjellene i nordlige Marokko og de vestlige Atlasfjellene i Algerie på grunn av krisen i det tredje århundret. Berbiske høvdinger utnyttet vakuumet til opprette egne små, uavhengige herredømmer eller kongeriker der, sentrert rundt hovedstaden Altava og den romaniserte byen Volubilis. Fra 600-tallet kalte bysantinske historikere det for kongeriket Altava.
Etter vandalenes invasjon av nordlige Afrika i 429 ble Altava hovedstaden i et uavhengig berberstat. Denne maurisk-romerske kongerike var lokalisert nær Mauretania Cæsariensis og Mauretania Tingitana, og en del distanse fra vandalenes midtpunkt. Selv om det var berberstat, lånte den de kulturelle, militære og religiøse strukturene til Romerriket.[4]
Mellom 550 og 578 fungerte Altava som hovedstad for det uavhengige kristne berbiske riket til høvdingen Garmul. Han hadde flere angrep inn i bysantinsk område og beseiret en bysantinsk hær i 571. Den siste gangen kongeriket Altava ble omtalt var i forbindelse med en militær kampanje til Gennadius, en magister militum sendt av det bysantinske rike. Han beseiret berberne og herskeren av Altava i 578 og det lille riket ble antagelig lagt inn under Konstantinopel.[5] Det er ingen historiske nedtegnelser om Altava på 600-tallet, men det er tenkelig at Altava og dets rike, eller i det minste en del av det, fortsatte å vare fram til et ble underlagt muslimene en gang rundt 700.[6]
Referanser rediger
- ^ Merills, Andrew (2016): Vandals, Romans and Berbers: New Perspectives on Late Antique North Africa. Routledge. ISBN 978-1138252684, s. 199–224.
- ^ Ruiu, Maria Antonietta : La cohors II Sardorum ad Altava (Ouled-Mimoun, Algeria) Arkivert 3. august 2016 hos Wayback Machine. (PDF), Uniss.it
- ^ Lawless, R.I. (1969): Mauretania Caesartiensis: anarcheological and geographical survey (PDF), Section: The Roman Civilian Sites, Durham, s. 122-195
- ^ Villaverde Vega, Noé: El Reino mauretoromano de Altava, siglo VI, s. 355
- ^ Martindale, J.R. (1980) The Prosopography of the Later Roman Empire: Volume 2, AD 395-527, Cambridge University Press
- ^ Sénac, Philippe; Cressier, Patrice (2012): Histoire du Maghreb médiéval VII - XI ème siècle, Paris: Armand Colin
Litteratur rediger
- Bowna, Alan (2005): The Cambridge Ancient History: Volume 12, The Crisis of Empire, AD 193-337. Cambridge: Cambridge university Press.
- Conant, Jonathan (2004): «Literacy and Private Documentation in Vandal North Africa: The Case of the Albertini Tablets», Vandals, Romans and Berbers: New Perspectives on Late Antique North Africa, Ashgate Publishing, ISBN 0-7546-4145-7, s. 199–224
- Lawless, R. (1969): Mauretania Caesartiensis: anarcheological and geographical survey (PDF). Durham University. Durham
- Martindale, John Robert; Jones, Arnold Hugh Martin; Morris, J., red. (1992): The Prosopography of the Later Roman Empire, Volume III: A.D. 527–641. Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-20160-5.
- Ruiu, Maria Antonietta: La cohors II Sardorum ad Altava (Ouled-Mimoun, Algeria) Arkivert 3. august 2016 hos Wayback Machine. (PDF), Universita' degli Studi di Sassari. Sassari.
- Villaverde Noé, Vega (2001): Tingitana en la antigüedad tardía, siglos III-VII: autoctonía y romanidad en el extremo occidente mediterráneo. Ed. Real Academia de la Historia. Madrid, ISBN 8489512949, 9788489512948