Alp Arslan
Alp Arslan (født 1029, død 15. desember 1072) var den andre sultan i seldsjukk-dynastiet og barnebarn av Seldsjuk, dynastiets eponym. Han tok navnet Muhammed bin Da'ud Chaghri da han omvendte seg til islam, og for militær dyktighet fikk han tilnavnet Alp Arslan, som betyr «en modig løve» på tyrkisk.
| Alp Arslan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. jan. 1029 | ||
| Død | 15. des. 1072 (43 år) Amu-Darja | ||
| Beskjeftigelse | Militær leder | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Seferiye Hatun | ||
| Far | Chaghri Beg | ||
| Søsken | Kavurt Yaquti | ||
| Barn | 7 oppføringer
| ||
| Nasjonalitet | Seldsjukkriket | ||
| Gravlagt | Merv | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Alp Arslan var sønn av Chagri Begh, og førte allerede i ungdommens hans armeer. Han etterfulgte sin far som guvernør i Khorasan i 1059.
Hans onkel Toğrül døde barnløs, og ble etterfulgt av Suleiman, Alp Arslans bror. Alp Arslan og hans onkel Kutalmish utfordret begge denne
Sultan rediger
Alp Arslan marsjerte til Ray og lot seg innsette som sultan av seldsjukkenes rike den 27. april 1064. Han måtte så endelig ta seg av Kutalmish, og møtte ham på slagmarken. Kutalmish ble drept i slaget, og dermed var Alp Arslans myndighet sikret som monark over et Persia som strakte seg fra Amu-Darja til Tigris.
Som Tughruls etterfølger befestet han dennes herredømme over det persiske område og Turkestan. Som vesir ble han assistert av Nizam al-Mulk.
Kort etter sin trosbestigelse satte han seg fore å forene under seg alle de muslimske områder. Han gikk i den forbindelse til kamp mot de sjiittiske fatimidene, som var fiendtlig innstilt mot de abbasidiske kalifer. De seldsjukiske sultane hadde under Tughrul Beg inngått forbunmd med kalifen.
Ved siden av foretok han røvertokt mot de tilgrendende kristne stater, som Armenia, Georgia og Det bysantinske rike. I 1063 erobret han flere festninger, blant dem det armenske byfestet Ani, borgen Şavşat i det som i dag er Artvin, borgen i Kars og Oltu i Erzurum. I 1068 trengte han via Syria på nytt inn i Bysants. I 1071 erobret han Aleppo.
Alp Arslan ønsket deretter å foreta hærtog inn i fatimidenes egyptiske kjerneområde. Men før han kunne legge i vet, utbrøt en konflikt med Bysants. Den nye bysantinske keiser ville drive seldsjukkene tilbake. Det kom til flere sammenstøt i Kilikia. Men snart fikk det seldsjukkenes vei. Alp Arslan vant en avgjørende seier over Østromerriket i slaget ved Manzikert i august 1071, hvor den østromerske keiser Romanos IV Diogenes ble tatt til fange.
Følgende dialog skal ha funnet sted mellom de to herskere:
- Alp Arslan: «Hva ville du ha gjort dersom jeg var bragt til fange fremfor deg?»
- Romanos: «Kanskje viller jeg ha drept deg eller utstilt deg i Konstantinopels gater.»
- Alp Arslan: «Min straff er langt hardere. Jeg tilgir deg og slpper deg fri.»
Ettersom sultanens hovedmål var fatimidene, ble keiseren løslatt. Krigen mot Bysants skulle få vente til senere. Men den frigitte keiser ble i Bysants avsatt på grunn av sitt nederlag. Han ble også blindet og sendt i eksil til Proti. Borgerkrig svekket deretter riket så ettertrykkelig at det mistet kontrollen over midtre og østlige Anatolia. Disse områder falt så til seldsjukkene. Det bysantinske nederlaget førte til omfattende religiøs og etnisk omveltning i Anatolia ettersom de muslimske seldsjukkene vant kontroll over Anatolia. De opprettet sultanatet Rum, forløperen til Det osmanske riket.
For Bysants var tapet av Anatolia et ødeleggende slag ettersom Anatolia var den tettest befolkede delen av riket, og dets dager som stormakt var med dette over.