Allemande
Allemande (også allemanda, almain(e), alman(d); fransk for «tysk») var en danseform som fra 1500-tallet var populær i Frankrike, delvis også i Spania og England, og som ble et standardelement (som instrumentalstykke) i barokkmusikkens klassiske suiteform.
Som dans var allemanden todelt, den første delen, fordansen, gikk vanligvis i langsom 4/4-takt, andre del (etterdansen) i hurtig tredelt takt. Det antas at dansen har opphav i tyske folkedanser, men dette er ikke dokumentert. Opprinnelsen til fordansen ligger sannsynligvis i middelalderens ringdanser. Illustrasjonen viser et eksempel på armbevegelser under etterdansen. Slike bevegelser med armene brukes også i ländler, en folkedansform som er vanlig i tysktalende områder.
Sammen med danseformene courante, sarabande og gigue ble allemanden senere en fast bestanddel i barokkmusikkens klassiske suiteform. Den instrumentalmusikalske formen var helt forskjellig fra danseformen, for eksempel skrev Johann Mattheson at «en allemande til å danse etter og en som skal spilles er like ulike som himmel og jord…» [1] Instrumentale allemander er mer ornamenterte, harmonirike og synkoperte. Stemmene kan veksle mellom de ulike stemmetrinnene, og stykket kan inneholde pauser. Til forskjell fra danseformens 4 + 4 takter kan instrumentalsatsene ha 8 + 8 eller 8 + 10 eller 8 + 8 + 8 takter.
Litteratur rediger
- Andreas Falk: Tanzsätze in der Lautenmusik. Del 1: «Die Allemande» i Gitarre + Laute. 19, 1997, 1, ISSN 0172-9683, s. 15–21.
Referanser og noter rediger
- ^ Eine Allemande zum Tanzen und eine zum Spielen sind wie Himmel und Erden unterschieden…, Johann Mattheson, Das beschützte Orchester, Hamburg 1717, s. 138
Eksterne lenker rediger
- «Allemande» i engelsk Wiktionary
- «Allemande» i 1911 Encyclopædia Britannica