Alicudi
Alicudi er den vestligste av De eoliske øyer. Den ligger om lag 40 km vest for Lipari og har et areal på 5,2 km². Den er omtrent sirkelformet.
| Alicudi | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Alicudi | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Tyrrenhavet | ||
| Øygruppe | De eoliske øyer | ||
| Areal | 5,2 km² | ||
| Lengde | 2,9 kilometer | ||
| Bredde | 2,3 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Italia | ||
| Region Provins |  Sicilia Messina | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 120 | ||
| Befolkningstetthet | 23 | ||
| Posisjon | |||
 Alicudi 38°32′45″N 14°21′00″Ø | |||
Historie rediger
Øyen ble dannet av den utdødde vulkanen Montagnola for cirka 150 000 år siden. En mener at det siste utbruddet til vulkanen fant sted for omtrent 28 000 år siden.
Øya ble bebodd for så lenge siden som 1600-tallet f.Kr. og en del arkeologiske funn fra denne perioden er funnet. En kan framdeles finne deler av romersk keramikk fra seinere hundreår på østkysten av øyen.
Det moderne navnet Alicudi er en forvrenging av det greske navnet Ericusa (Ericaøyen), som kommer fra planten kalt Erica, mer kjent som lyng, som fremdeles vokser på øya. I mange hundreår herjet sjørøverne på Alicudi og innbyggerne måtte søke tilflukt i små hus på høytliggende terrasser. Dette gjorde også at enkelt jordbruk og dyrking av fersken dannet grunnlaget for økonomien på øya.
Demografi rediger
I dag har øyen rundt 120 innbyggere og de fleste livnærer seg på fiske eller småjordbruk. Det er bare en restaurant på øyen og menyen er veldig avhengig av hvilke fisker de lokale innbyggerne har fanget eller hvilke matvarer hydrofoilen tar med seg.
Litteratur rediger
- Ezio Giunta (2005) «Alicudi» – Estateolie 2005 – The Essential Guide.